«Just att glada andra såg jag som en av mina viktigaste uppgifter. Jag stod inte ut med att någon var ledsen eller arg, och jag blev förtvivlad, på gränsen till panikslagen, av konflikter och av alla situationer som jag felaktigt tolkade som konflikter»
Utdraget er fra svenske Lina Liman sin «Konsten att fejka arabiska». Og akkurat sånn hadde jeg det og da jeg gikk på gaten, eller fortauet som det het, så jeg det som mitt oppdrag å smile til fremmede mennesker for at de skulle bli glade. Å glede andre er min selvvalgte oppgave her i livet (selv om jeg ikke alltid leverer).
Allerede da jeg var barn, var det viktig for meg å komme med presanger, og det har jeg aldri vokst fra. Den innpakkede gleden har stor verdi for meg. Jeg er også veldig redd for å gi feil, sånn at noen blir sinte eller fornærmet på meg.
Jeg blir derpå også såret av kritikk og tar det meste veldig personlig, som om det er hele personen meg som er feil og ikke noe jeg sa i et blogginnlegg for eksempel. Da håper jeg at noen velger å glede meg også.
I dag har en liten gutt i familien min bursdag. Jeg kjøpte bursdagsgaven før jul – så mye gledet jeg meg til å glede han. Gratulerer med dagen! Hjertet mitt er i fryd! Å glede andre er det beste jeg vet. Også ler jeg litt fordi det samtidig liksom er en frase (noe folk bare sier).
aspergerinformator.com 
Jeg elsker også å glede andre! Jeg har alltid feks laget kort, spandert lunsj, og spesielt gitt gaver. En av disse som får mye gaver av meg, spurte meg om det er min måte å konkret vise kjærlighet? Jeg har aldri tenkt over dette… men det er kanskje det?
LikerLikt av 1 person
Gaver er konkret, og jeg tenker at det viser at jeg ser på personen jeg gir noe som verdifull, siden jeg gir noe av verdi. Det henger jo litt sammen med den tankegangen også. Det med kjærlighet, helt konkret. Jeg er et veldig gave-menneske, og de jeg elsker blir dynket i gaver i perioder 🙂
LikerLiker