Viljen er en verdensmakt, skrev Henrik Ibsen. Med det innebærer at har man vilje kan man endre verden – ikke bare den felles plattformen vi står på, men også sin verden, sitt liv og sin situasjon. Mange med Asperger syndrom har sterk vilje, og vil likevel ikke endre seg selv utvendig. Det å vokse opp for eksempel, var traumatisk for meg. Det å få pupper var overveldende og skremmende. Men en del av oss, er ivrige forkjempere for eksempel mot pelsdyroppdrett og dyreforsøk. Noen velger å ikke spise kjøtt for å spare dyra, andre går i demonstrasjonstog med ulike agenda, for eksempel retten til homofili. Forandre verden (til et bedre sted), rett og slett, med eller uten diagnose.
Vi har vilje, selv om en del av oss ikke liker forandringer i det daglige. I det daglige skriver jeg blogg som postes klokken femten. Det er få unntak. Jeg ønsker ikke å bli noen annen, men jeg ønsker at verden skal forstå og godta meg. Akkurat som jeg er og ikke er. At det holder, det jeg skaper. Og savner du noe fra meg, bla i bøkene mine, se på bildene mine eller prøv å starte en samtale. Noen ganger kommer jeg på glid. Du kan også forandre verden! For meg og deg. Det kan starte med det bittelille, som at vi sier hei til hverandre.
Takk for oppmerksomheten. Vi fikk hverandre på nye tanker, gjorde vi ikke? Jeg har ikke gitt opp de som hjelper meg eller de meg. Jeg gjør mange «friske» ting, fordi jeg kjemper for å være bra nok til å fungere i behandling, ha livsverdi, samarbeide med de rundt meg og informere de som står på utsiden og titter forundret inn på min varierende funksjon (selv om jeg ikke skriver om behandlingen av meg da den er privat). Asperger er ikke noe jeg skylder på, men en utfordring jeg bærer med meg gjennom livet mitt. Og sånn går jeg sammen med deg på metaforisk søndagstur i regnet. Jeg avslutter med et ønske om en god kveld, første pinsedag.
