Jeg har en uro inni meg. Jeg har en uro utenpå deg! Jeg plasserer hånda mi på brillene dine og de faller av. Det er slike utageringer vi forsøker å unngå. Men av og til, kommer de. Da hadde det vært lurt om vi var forberedt. Det er vi ikke. Jeg sitter ikke klar med en spinner eller stressball, eller garn å knytte vennskapsbånd med. Jeg sitter helt klart utenfor meg selv og klarer ikke slå meg til ro. Jeg slår.
Men det kan også utarte seg helt fredelig. Bare jeg som knytter bena mine, slår krøll på dem ganger to, klemmer på tomlene, presser knærne mot haka eller trykker hurtig på tastaturet. Da merker du (kanskje) ingenting. Men jeg trenger like mye oppmerksomhet og omsorg når jeg er stille som når jeg slår.
Jeg bruker også kameraet for å kanalisere ut uro. Jeg styrer virkeligheten, fokuserer på en detalj. Noe som er noe annet enn meg. Noe utenfor meg som jeg tar inn på bildebrikka og gjør til mitt. Noen ganger fotograferer jeg sykkelpedaler til å tråkke seg fram med eller en motorsykkel å fly på. Harley har vinger. Jeg drømmer at den er min, at det er jeg som skal ut på motorveien når arbeidsdagen er over.
I stedet forblir jeg på overtid, finner fram en tv-serie og snurrer på spinneren min, når det (jeg) er ved det optimale. Men så kommer det bølger vi ikke kan kontrollere og vi kan gå tilbake til avsnitt nummer 1. Er du med på reisen, i ord og bilder og tankekart? Men du har kanskje dratt på ferie og befinner deg på helt andre deler av et (verdens)kart.
aspergerinformator.com 
Fy f så bra skrevet. Unnskyld at jeg banner. Bare akkurat nå trengte jeg disse ordene. Når alt topper seg hjelper d ikke minst fine triks og beroligelser. Hodet spinner og ut må det. Da jeg lærte slang ordet Fuck my Life traff d meg. Kanskje d treffer deg også?
Takk for bloggen din
LikerLikt av 1 person
Tusen takk. Det er lov å banne 🙂
LikerLiker