Hadde du visst hvor tungt jeg veier mine ord, hadde du skjønt at jeg føler meg overvektig. Da hadde du skjønt at jeg føler at jeg sleper på hode og kropp, og at det tærer på ryggraden min. Da hadde du skjønt at jeg blir så fortvilet når jeg ikke får sagt det jeg mener, og må legge enda flere ord til byrden.

Hadde du visst hvor opptatt jeg er av å være sosial korrekt, hadde du ikke holdt meg fast når jeg hadde slått hodet i gulvet og henda mine i veggen. Da hadde du ikke strukket frem hånda som om du skulle hilse på meg i en gest, fordi det er vanskelig for meg å ikke innfri. Og jeg kan ikke alltid ta noen i hånda naturlig. Når du utfordrer meg, svarer jeg på utfordringen og kjenner meg mislykket som ikke var initiativtaker.

Hvis du hadde visst hvor mye jeg tenker på deg (lengter etter deg og bekymrer meg for deg) hadde du ikke spurt hva jeg tenker på eller hvorfor jeg virker så tung til sinns. Jeg er i mangel på kjærlighet og i overvekt av hat. Jeg er så utsultet på kjærlighet at jeg har fått en skade som gjør at jeg ikke klarer å ta imot omsorg. Hadde du visst det, hadde du tilgitt meg om jeg ba om tilgivelse. Men:

Ikke alle gjør som om du hadde visst, og jeg blir ensom og sosialt ukorrekt og stapp mett på ord (og tvangsmat) i et tankekjør gjennom brystkassa og ned i magen. (Kribler sommerfugl.)

Tunge hoder. Canon 100 mm L-serie macro