Det er ingen logikk i det, at man er så stille og pliktoppfyllende og perfekte at man blir syk av det. Men så gærne er vi jenter med Asperger syndrom, i alle fall noen av oss. For en hver pris vil vi være perfekte og passe inn. Også gjør vi det ikke likevel og utvikler kanskje både angst, depresjoner, blir selvskadende og spiseforstyrra.
Det hadde vært så mye enklere, å si «Hei, jeg trenger noen». I stedet ble jeg helt «gal», personlighetsforstyrra og anorektisk. Jeg havnet på kanten av livet, på utsiden av samfunnet og i kronisk livsfare. Ikke alle blir syke, langt derifra, men jenter på autismespekteret har oftere tilleggsdiagnoser enn gutta på samme spekter. Hva i alle dager er det egentlig med oss?
Vi tenker kanskje at vi skal klare litt mer, «just a little bit» som Maria Mena synger. Det er denne sårbarheten. Vi vil kanskje passe litt bedre inn i mengden. Ha den mest anerkjente utdanningen og det perfekte utseende. Eller så gir vi faen i oss selv og prøver bare å være som alle andre.
Det ble lørdag, og hadde jeg «bare» hatt Asperger syndrom og klart å finne livsgleden som mange Aspergere klarer gjennom sine interesser, ville jeg vært vill på party – jeg lærte meg jo å kopiere rollen som studerende copy cat på høyskolenivå. Alt for Norge; alt for å høre til!
Modell: Irrealdoll
Ja, så gærne er jentene….
Du setter ord på det,du😔
LikerLiker
Kjønnsrollemønstrene overskrider absolutt alle andre områder av livet og helsen. Det gjelder både hverdagsfolk og behandlere.
Det beste jeg har gjort for meg selv er å prøve å slippe taket i nettet av nevrotypiske og kjønnstypiske rollemønstre som har hatt og har taket i meg. Når man er fysisk fanget som du er da vet jeg ikke om det er mulig å slippe unna noen av de nettene.
LikerLikt av 1 person
Takk. Ønsker deg en god natt!
LikerLiker