Et av punktene på listen min med ti ting jeg ville gjøre i høst, var å ha en god samtale med noen om døden. Nå har jeg den med deg.
Jeg følger mine steg på egne ben. Jeg er voksen, og trenger å flytte meg fra A til B. Det er ikke så langt – mellom A og B i alfabetet. Men likevel kjennes det ut som å gå mot et stup, for jeg går fra livet til døden. Den er fjærlett som løv ala løve og jeg brøler et siste skrik ut i lufta for:
Døden er der B er. Og det er ingenting mellom A og B. Det er det som er så skummelt å vite for behandlerne mine. Derfor vet de det ikke før de kanskje sitter med bloggen min i fanget sitt.
Det er så enkelt å skrive dette, selv om det er et vanskelig tema, dette med døden. Jeg har skrevet det ut og inn før. Jeg kan konkludere med: Ingen kan vise meg veien ut, når kjærligheten til meg selv tar slut (med en t som på svensk, så fikk det rime). Kunsten og litteraturen er med meg hele veien.
Jeg trodde nok ganske lenge, at de ville kunne få meg til å elske meg selv nok til å velge livet. Jeg trodde da jeg ble tvangsinnlagt, at nå skulle det endelig bli en snuoperasjon. Men B var så tydelig for meg, jeg hadde lært meg å leve nær døden og klarte ikke finne igjen kjærligheten. (Til meg.)
Jeg følger mine steg på egne ben, vaklende og selvsikker på samme tid. Bort fra glede (les livet) men likevel lattermild med godarta gnist og galgenhumor. Jeg finner gleder i familien og interessene mine imens døden presser seg fremover, stadig nærmere og mer til å ta og føle på. Det er et antiklimaks å leve i en viss livskvalitet mens døden er så sterk for:
Jeg er en lykkelig dødene, kanskje ettersom tilstanden Asperger syndrom har lært meg å finne livskvalitet i de minste detaljer. Det er å være lykkelig innimellom, det å finne verdier andre ikke kan se, i etasjer andre ikke beveger seg i, i et hus som egentlig var kroppen min en gang. Sånn kan jeg bli visuell. Knips, jeg har tar bilde og skaper et utsnitt av naturens liv og gang; gang på gang og de fire årstider.
Kjære Døden, nå kommer jeg snublende. I enden av veien var det en hage. Møt meg i porten som aldri før. Jeg ser løv! (Det er virkelig høst.)
aspergerinformator.com 
Klarer ikke å like dette innlegget her!
Kjære lille Helene, har du det SÅ vanskelig akkurat nå?
Jeg vet at du sliter noe innmari, men finnes det ikke en dråpe av håp i livet ditt?
Jeg tror ikke at jeg vet om noen som har det så mørkt inni seg….
Bare vit at jeg tenker masse på deg, lille venn ❤ ❤ ❤
LikerLikt av 1 person
Utrolig vakkert innlegg.
LikerLikt av 1 person
Tusen takk for at du leser og er der,
LikerLikt av 1 person
Jeg blir med så lenge det er mulig.
LikerLikt av 1 person
Jeg har fulgt deg og Aspergerinformator lenge i håp om å lære noe, og bli et bedre menneske som bedre forstår de jeg omgåes med som baler med noe av det samme som du gjør. Du sier at tilstanden Asperger syndrom har lært deg å finne livskvalitet i de minste detaljer, greier du ikke se framover at det fortsatt vil være fliker av livskvalitet igjen for deg? Noen vil savne deg ( i alle fall jeg)! Eller føler du at det er legemeet ditt som nå ikke greier mer? Uansett, jeg prøver å forstå når noen ser fram til livets ende, selv om jeg personlig vil leve lengst mulig, nysgjerrig på hva livet har å by på i neste sving. Men jeg må også være ærlig og si at jeg er glad min mellomste sønn fikk dø da kroppen hans ikke orket mer av utprøving av psykofarmaka og behandlinger som mange ganger gjorde han verre, enn bedre. Men savnet er dypt og inderlig! Vit at vi er mange som heier på deg, og som ønsker deg et godt liv.
LikerLikt av 1 person
Tusen takk for at du følger meg. Jeg er ikke så flink til å ta vare på meg selv, så uten høyt omsorgsnivå klarer jeg ikke å overleve. Det har gått for langt, men jeg også tenke på de pårørende og er yrdmyk og rørt når jeg hører fra mennesker som deg som har mistet en sønn som slet. Jeg som han, har blitt verre mange ganger.det er leit og vondt og sant og selv om det er litt glede i fremtiden, er jeg ikke sterk nok til å stå i det selv. Men jeg kjemper hver dag og skriver så lenge jeg er her. Takk igjen.
LikerLiker
Jeg synes du er en tapper kriger, Helene.
LikerLikt av 1 person
Tusen takk. Jeg kjemper for å skrive til Derek fotografere og være til for de jeg er glad i.
LikerLiker