Hvem skulle jeg vært glad i og sinna på, hvis jeg ikke hadde dere?

Jeg hørte setningen «Hvem skulle jeg vært glad i å sinna på?» i en sang, og tenkte på foreldrene mine. Det er de to jeg elsker over alt annet, de to jeg lever for. De to jeg beholder forstanden for.

Hvem skulle jeg sendt gode tanker til, om jeg ikke hadde dem? Hva ville vært meningen med livet, når jeg ikke har skapt noe nytt liv, et avkom, som vokser opp etter meg? Jeg må tilbake til livets siklus og omfavne foreldrene mine.

Det er også de to menneskene jeg kan bli sinna på, og bli tilgitt etterpå. Noen av tankene og setningene mine er preget av sykdomsbildet mitt, og det kan være vanskelig å snakke med meg da. Jeg tar ikke alltid til fornuft.

Men det er altså to mennesker i denne verden, som tåler nesten alt. Hvem skulle jeg elska om jeg ikke hadde dem? De skapte meg, lot meg vokse trygt opp og jeg har dette båndet, denne tilhørigheten, disse gode tankene og minnene som ingen lidelse, smerte, sorg eller sykdom kan utslette.

Mange med Asperger er ekstra avhengige av opphavet sitt. Det er jeg! Og jeg, jeg er heldig og takknemlig og ydmyk selv om jeg er redusert i siosial omgang forøvrig, ikke har så mange venner i real life og kan virke litt ensom utad. Jeg har lesere, som deg, som gjør det meningsfullt å presse meg til å kommunisere gjennom skriftspråket.  Men foreldrene mine, de har en eksepsjonell posisjon og jeg tør uttrykke meg greit muntlig som er et kriterium i diagnosesystemet.

Mamma og pappa er mine nøkkelpersoner.

To trofaste ingredienser i høsten. Canon 100 mm macro L.

Advertisements

6 thoughts on “Hvem skulle jeg vært glad i og sinna på, hvis jeg ikke hadde dere?

  1. Mennsker kan holde av hverandre selv om man ikke alltid sier det.

    Man kan også ha tilgitt, selv om man er såret.

    Man kan beskytte seg selv fordi man er redd for å bli såret igjen.

    Man kan være glad i noen selv om man ikke viser eller sier det.

    Av og til er det bare mye, og man må konsentrere seg om å bare være.

    Man kan være nær i hjertet om man ikke er nær geografisk.

    Man kan ha verdi for andre bare ved å være.

    Likt av 1 person

  2. Takk for et nydelig innlegg. Jeg er en mamma som tåler hva det skal være og fortsetter å elske barnet mitt like høyt, men jeg tror faktisk ikke sønnen min forstår det. Innlegget ditt gir meg håp om at han en gang vil gjøre det.

    Fortsett å skrive, det hjelper i hvert fall meg som mamma. Håper også det hjelper deg. Lykke til videre!

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s