Det er sykepleieren som kommer med medisinene. Det er sykepleieren som skifter på sårene. Det er sykepleieren som går i møter. Ut av dage.
Det er nettopp det som skjer når de setter føttene i et møterom etter helga. Jeg blir ikke lenger en del av dagen, men en sak på papiret, i bunken, på rapporten på vaktkontoret.
Jeg blir sak og de saksbehandlere. Det er noe som skal prosesseres. Kan Helene fortsatt få ta bilder? Kan hun fortsette å spise kostlisten som er fastsatt? Er det takhøyde for utageringer og hva gjør vi når hun skader seg?
Over til neste sak (pasient). Og du, det gikk forresten bra i dag. Vi førte en god dialog, jeg, pleierne og psykiaterne – etter morgenmøtet.
aspergerinformator.com 