Broen til språket

For å få en Asperger-diagnose må man ha språk. Jeg lærte tidlig å snakke og tidlig å skrive. Jeg er av og til ordknapp muntlig som voksen fordi jeg synes det er vanskelig å vite når det er min tur til å snakke og hva som det er riktig å spørre om, men skriftlig setter jeg ord på tanker og følelser som ellers bare hadde vært en usynlig svulst inni meg, en voksende tumor som ikke blir operert ut av legene i Grey´s Anatomy. Ja, tv-serier hjelper meg å forstå medmenneskene mine.

Jeg prøver å lage en bro mellom meg og andre mennesker. Jeg prøver å få til dialoger og samtaler med flere enn en. Men det er et hinder! Som de brente broer. Jeg har jo slått hånden av mange som har prøvd å være hyggelige med meg, muntlig og jeg kanskje både muntlig og fysisk. Trukket meg unna eller kastet gjenstander på dem da de ble for påtrengende. Jeg er ikke stolt av det.

For å bygge opp broene igjen, må jeg kanskje få høre hva den andre parten tenkte, følte og mente. Selv om noe i meg også gir faen og opptrer likegyldig, som om det ikke spiller noen rolle og jeg ikke trenger å si «Hva mente du nå?» Jeg har jo hørt det påtrengende de sa og står for min reaksjon.

Men kanskje likevel, kommer vi til et punkt der vi relanserer relasjonen. Det kalles relasjonsbygning og jeg prøver å finne broa mellom meg og de andre menneskene, gå mine forsiktige, lette skritt over den og møte de på den andre siden. Der vil jeg være litt mer menneskelig og forståelsesfull og litt enklere å forstå seg på gjennom at jeg har etterlatt meg et dokument vi snakker utifra. Nøkkelen til relasjonsbygging er ofte skriftspråket for meg. Vi har møttes om noe, skapt en forståelse for hverandres reaksjoner, utsagn, oppførsel, tanker og følelser.

Men ikke alle ønsker å lese det jeg skriver når jeg prøver å oppklare og si unnskyld. De mener jeg skal snakke mer. Men det er som å legge lista på 2.50 for en som hopper 2 meter.

Reklamer

3 kommentarer om “Broen til språket

  1. Jenta med alle ordene! Som skriver som en gud og helst vil gjemme seg bak ei T-skjorte med tekst for å slippe å snakke…. Det er rart, det der….
    Men det som er snålest, er at de som virkelig burde lese ALT du skriver, at de ikke gjør det??? Det er nesten så jeg hærmer etter han Halvor i Eventyrlig opp-pussing, han sier «HÆÆÆÆ?????» Og når han sier «HÆÆ», da mener’n det….
    Helene, du er egentlig et ekte eventyr ❤ ❤ ❤

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s