Det er naturlig å være blid – og kunsten å gråte

branch1blogg
En del mennesker
med Asperger syndrom synes det er vanskelig å lese kroppsspråk og å utøve «korrekt» kroppsspråk til rett tid og situasjon. Jeg for eksempel, synes det er veldig lett å se blid ut.

Et smil unngår å skap bekymringer fra de rundt meg. Det er rett og slett lekende lett og jeg smilte enormt mye som barn. Jeg lo og tøyset i stedet for å fortelle hvordan jeg hadde det hvis jeg følte meg utenfor.

Utenforskapet er et «skap» jeg gikk inn i hver gang jeg beveget meg forbi gangen og ut ytterdøra. Jeg smilte meg inn i samholdet, og fikk en plass som en slags maskott.

Dette skapte ikke problemer for meg til vanlig, men det kunne være litt dumt om jeg smilte, eller enda verre lo, når noen slo seg eller fikk kjeft. Da hadde det vært fint å kunne gråte av medfølelse. Det er en egenskap jeg ikke er født med.

branch2blogg

Reklamer

2 kommentarer om “Det er naturlig å være blid – og kunsten å gråte

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s