En del mennesker med Asperger syndrom synes det er vanskelig å lese kroppsspråk og å utøve «korrekt» kroppsspråk til rett tid og situasjon. Jeg for eksempel, synes det er veldig lett å se blid ut.
Et smil unngår å skap bekymringer fra de rundt meg. Det er rett og slett lekende lett og jeg smilte enormt mye som barn. Jeg lo og tøyset i stedet for å fortelle hvordan jeg hadde det hvis jeg følte meg utenfor.
Utenforskapet er et «skap» jeg gikk inn i hver gang jeg beveget meg forbi gangen og ut ytterdøra. Jeg smilte meg inn i samholdet, og fikk en plass som en slags maskott.
Dette skapte ikke problemer for meg til vanlig, men det kunne være litt dumt om jeg smilte, eller enda verre lo, når noen slo seg eller fikk kjeft. Da hadde det vært fint å kunne gråte av medfølelse. Det er en egenskap jeg ikke er født med.
aspergerinformator.com 
Jeg ser det for meg: – Ikke lett å være menneske, – verken for den som slår seg eller for den som ler fordi det er det eneste hun klarer i situasjonen…. Klem til deg, Helene.
LikerLikt av 1 person
Smil tilbake – et ekte et
LikerLiker