Det er noe som mangler

Det har alltid vært noe som mangler. En kjæreste eller en sokk eller bare et viskelær til i den store samlinga. Men egentlig, er det jeg som har manglet. Jeg som har vært borte. Jeg som har vært fraværende. Jeg skjønner det nå.

Jeg har ikke så mange venner, så det er ingen som leter etter meg hvis jeg blir borte som i tv-serien Hvor er Thea? Men jeg er her nå, på manges datamaskiner, nettbrett og smart-telefoner. Det er mennesker som har savnet en stemme som min, enten de vil ha den til å forklare det de ikke setter ord på selv eller lurer på hva andre mennesker på autismespekteret enn sine kjære tenker. Kanskje sammenligner akkurat du meg med noen.

Likevel er det noe som ikke er som det skal. Det er jeg. Meg jeg har lett etter identiteten til og kjøpt meg gjennom samlinger, sokker og t-skjorter med tekst og motiv og tv-serier jeg identifiserer meg med. Det er jeg som ikke er som jeg skal. Det er jeg som faller mellom to stoler: Psykiatriske sikkerhetsavdelinger og samfunnet der ute. Men en dag, skal vi finne noe midt i mellom. Noe som holder meg i live når jeg dør på egenhånd, og noe som lar meg få litt luft under vingene og kan flakse nesten fritt.

Jeg er en fugl, men jeg mangler nebb og vinger. Jeg ønsker meg det til jul. (Og bursdag hvis det er litt for mye å be julenissen om begge deler på kort varsel.)