Aspergere er ikke firkanta

Selvfølgelig er vi ikke firkantet fysisk, det skjønner du. Og har du fulgt bloggen min en stund, vet du at jeg ser for meg firkantede mennesker når jeg bruker det uttrykket. Men poenget mitt er at vi skjønner forskjellen på det språklige bildet og det faktiske innholdet i setningen. Mange tror at fordi vi av og til tolker bokstavlig, er vi ikke i stand til å nyte et språklig bilde, en metafor eller ironi.

Jeg er et levende eksempel på en bokstavlig tolker OG en person som leker med språket og bruker språklige bilder for å illustrere. Sånn som utrykket om å nå rett hjem, blir til at jeg ser et hus også. Jeg assosierer mye, og det gjør det språklige bildet rikt. Og når jeg skriver «bildet» ser jeg for meg et fotografi i en ramme med glass som ikke kan knuse, for jeg får ikke lov å ha glass på sykehuset. Nå syns du sikkert jeg assosierte helt bokstavlig og snevert igjen, men egentlig sprudler jeg over, som champagne i et smalt glass med stett.

Det jeg vil frem til, er at selv om mange av oss oppfatter ordrett det du sier, kan vi reflektere oss frem til nyansene og skille mellom det du sier og det du mener – det er bare at vi får med oss både det du sier og betydningen, ofte. Det preller ikke av som vann på gåsa, det du sier til meg. Derfor kommer jeg også av og til opp i konflikter der vi snakker om samtaler vi har hatt tidligere, fordi jeg husker ordrett det du sa og når du gjenforteller med andre ord kjennes det som om du endrer på sannheten og lyver. Jeg liker ikke løgn.

Men jeg liker språklige bilder. Ikke vær redd for å bruke dem sammen med personer med Asperger syndrom, bare hver forberedt på at vi også får en ordrett assosiasjon med på kjøpet.