Du har sikkert hørt om vaksine-frykten, hvordan enkelte tror at vaksine på et spedbarn gir autisme. Du har sikkert hørt om kjøleskapmødrende, hvordan «kalde» foreldre skaper et autistisk sinn. Du har sikkert hørt at personer med Asperger/autisme er uoppdragne og mangler noen grunnleggende ferdigheter når det gjelder å omgås andre mennesker. Men vet du hva? Vi vet i dag at mennesker med Asperger syndrom ikke kan noe for at de har det. Foreldrene deres kan heller ikke noe for det. Derfor er det ingen grunn til å bebreide noen! Kan jeg si det tydeligere?
Ja, jeg kan kanskje poengtere det. Forklare deg at av uviss årsak blir mennesker født med en hjerne som fungerer litt annerledes, og man er derfor ikke nevrotypisk. Man er likevel ikke dum, bare litt annerledes i fungeringen sin. Denne annerledesheten kommer ofte til uttrykk ved sosial relasjon og kommunikasjon. Men man er altså født sånn, og har derfor ingen å skylde på for en eventuell rar eller mangelfull oppvekst. Det betyr ikke at alle med Asperger frå oppveksten de trenger for å føle seg trygge på seg selv, men det betyr at årsaken til at de fungerer annerledes verken skyldes vaksine, dårlig oppvekst eller mangelfull empati fra pårørende.
Derfor, tenker jeg at fokuset bør ligge på hvordan fungere med Asperger heller enn årsak eller kritikk, eller enda verre – bebreidelse. Det er ikke din skyld, kjære mammaen min og lærerne mine som sammen lærte meg å skrive slik at jeg på mange måter fungerer i samfunnet vårt. Jeg kan formidle følelser jeg ikke ville klart uten skriftspråket. Kjære foreldre, som lærte meg at det var godt å være glad i noen, og som lot meg kjenne på å bli elsket. Skulle de latt være å elske meg, slik at jeg hadde en grunn til å være like annerledes og utenfor samfunnet og A4? Nei, de skulle få elske meg som foreldre elsker sine barn og derfor skal vi heller ikke bebreide verken foreldrene mine eller skolevesenet. Jeg legger meg flat og passer kanskje aldri inn på verken A4, A3 eller A5, men kan smile over en biltur i en Audi A6. Sånn leker jeg med ordene, fordi jeg fungerer – jeg gjentar fungerer – på min måte – med mitt operativsystem, medfødt og etterpå oppkalt etter den tyske barnelegen Hans Asperger.
Helt riktig ❤️ Rørende tekst, traff midt i hjertet ❤️
LikerLikt av 1 person
Takk skal du ha. Jeg sitter og ser på Danskebåten mens jeg tenker på ekstensielle store spørsmål.
LikerLiker
Dette kan nok ikke sies for ofte! Det er alltid noen som får skyldfølelse og leter etter ting hos seg selv, som de kanskje burde gjort på en annen måte. Selv om det er helt uten relevanse. Det er vanskelig å akseptere at noe bare skjer uten at noen eller noe kan lastes for det. Vi er jo sånn, vi mennesker, at vi vil vite årsaken til alt. Og det oppnår vi vel aldri?
LikerLikt av 1 person
Du har nok rett i det, at vi søker en forklaring, en logikk. Men det er ikke alltid sånn livet er, eller døden. Noen ganger glipper alt mellom fingrene på oss.
LikerLiker
Så sant – så sant. Og viktig at vi ikke tar på oss skyld, selv om jeg som mamma har vært der. Kunne jeg gjort noe annerledes, spiste jeg feil, var det fordi ammingen ikke gikk så bra, var det fordi jeg jobbet for mye osv. Men i det jeg bestemte meg for at sånn er diagnosen, og heller hjelpe min datter fremover, se hva jeg kunne gjøre for at hennes hverdag ble lettere, hva er hun god på, sterke sider. Hvem hun går godt sammen med, som forstår henne, og kan hjelpe når det blir vanskelig. Så ble vår hverdag mye bedre. Jeg hjelper henne ikke vet å ta på meg skyld. Hun er også med i flere forskningsprosjekter på Ullevål. Forskning på autisme. Og kanskje vi lærer noe nytt en dag, som kan hjelpe fremtide unge.
Jeg er så glad for at du skriver…Klem fra meg,
LikerLikt av 1 person
Takk for tilbakemelding. Ønsker dere en god helg.
LikerLiker
Godt skrevet som alltid! Skyldfølelse hører dessuten sammen med de mest unyttige følelsene. Fint korrektiv når man vitterlig har gjort noe galt, men har man ikke gjort noe galt, så er det bare destruktivt. https://www.youtube.com/watch?v=s1o5_2q7eaw
LikerLikt av 1 person