Å ta seg sammen fra Asperger syndrom

Et av de verste trekkene som du sikkert ser på som positivt, er at vi med Asperger syndrom har evnen til å «ta oss sammen». Det gjør at vi kan virke helt normale og uten vanskeligheter med å være på jobb, besøke legen eller å være hjemme hos noen, for eksempel i et familieselskap.

Hvorfor det er ille for oss? Fordi vi kan knekke helt sammen idet vi kommer hjem eller bare føle oss utilpasse og bli veldig slitne og lei oss for at vi ikke er den personen vi lot som vi var; den velfungerende, sosiale, høflige, sosialt aksepterte. Jeg er ikke henne. Jeg er meg, med mine utfordringer. Men:

Det er ikke mulig å se utenpå kroppen eller i ansiktet vårt at det er noe annerledes med oss. Det kan føre til at folk tror at reelle vansker hvis de kommer til syne, bare er uvaner, latskap eller mangel på respekt.

Fordi vi vet at dette kan skje, at våre vansker overses og misforstås, fører det igjen til at vi tar oss enda mer sammen. På et tidspunkt i livet, kan det bli for mye for oss å bære alene. Mange kommer derpå inn under psykiatrien, gjerne med flere diagnoser samtidig. Da er det faktisk verst at vi tok oss sammen.

Reklamer

11 kommentarer om “Å ta seg sammen fra Asperger syndrom

  1. Godt innlegg ❤️

    Jeg kan ofte få en sånn timeout-greie selv uten diagnose. Da åpner jeg frysen og brøler nedi. Da får jeg kjølt meg ned også.

    Men ser hvor du vil. Vet at mange autister har sånne reaksjoner så kommer etterpå. Det blir for mye, selb om det ser greit ut for andre.

    Det må være greit at noen ha det sånn og at man kan akseptere det.

    Det er flott at du setter ord på dette! Kjempebra, Helene 👍👍

    Likt av 2 personer

  2. Flott innlegg, jeg er mamma til en gutt som jeg gjør alt jeg kan for at han IKKE skal ta seg sammen. Samfunnet og omgivelsene må lære seg å tåle autisme, på linje med at noen bruker rullestol, er blinde eller har hørselsvansker. Det evige jaget etter å få menneske rmed autisme til å opptre som om de ikke har det er ene og alene hovedårsaken til de psykiske vanskene som følger. Det er nok nå, vi merker det på barna våre, og vi merker det på oss, og de som merker det mest er de selv. Mange klemmer til deg. Det du tar opp nå må bli det viktigste arbeidet fremover. Mennesker med autisme må få tilrettelegging basert på egne behov, for å få gode liv på sine vilkår.

    Likt av 2 personer

  3. Jeg har selv fått helt klare merker av det, det å ikke bli lagt merke til, det å ha en usynlig asperger/autist inni meg. For asperger syndrom ER autisme, i ordboka definert som en sykelig tilbaketrekning fra verden. Det er ikke en mild utgave av autisme, for det finnes nok ingen sådanne, noen milde utgaver. At man har språk gjør ikke at det blir mildere, for språk kan bli gruelig misforstått. En setning man selv ikke mente skulle være ironisk, blir misforstått til å være nettopp det. Et reelt spørsmål kan bli sett på som sarkasme, mens man selv altså kom med et fullstendig direkte spørsmål som man ønsket en fortolkning av hvordan en sosial situasjon kan oppfattes i den nevrotypiske verden. Skrev et dikt nylig, dette her:

    Innenfor skjoldet.

    Verken sitter der. Repetisjonene.
    Rettighetsovertrampene jeg vet om skjer.
    Overleverne og isolasjonen.
    Ensomheten der ute, som jeg tidvis bare aner,
    og av og til vet finnes.
    Ondskapens, fordommenes, likegyldighetens og hatets virkning.

    Innimellom stråler kjærligheten,
    øm, kloksnill, kanskje, dumsnill, kanskje,
    og allestedsnærværende,
    drysser over en skyldtung, sorgtung sjel.
    Kanskje man trenger dette mest,
    men de som da gir lyd fra seg,
    de minner en om merkene
    man kanskje har gitt en annen ufortjent.

    Eller merkene man selv har
    av at andre var krasse og
    kalde, selv om man var uskyldig,
    påførte en hets og skamfølelse.
    Det er ikke lett, alltid,
    å vite hva som er hva.

    Innimellom det hele,
    så kommer det kanskje allikevel ett og annet ord,
    som gjør vondtet littegrann mindre,
    herder skjoldet, viser en utvei,
    gir et bytte til det bedre,
    gjør at solen kanskje slipper bittelitt til.
    Gjør at en har det tålelig bra

    -Hanne-Kari Havik

    Liker

  4. Og NB, er ikke enig i at tilbaketrekningen (autismen) er sykelig, sånn apropo, den er hva den er, bare, siden den alltid har vært der. Hvis ikke, så ville det jo være å si, da, at alle som er blinde, de er det fordi de har en sykdom. Men blindhet er ikke nødvendigvis en sykdom, det kan være en medfødt funksjons-svikt eller -nedsettelse, i forhold til hvordan andre mennesker fungerer. Hvis ALLE mennesker var blinde, ville man ikke kalt blindhet en funksjonssvikt, fordi at da var jo alle andre også sånn. Tilrettelegging kan være vanskelig, da, og kan ofte bli sett på som kontrollerende, også, kanskje. Men uansett vanskelig, for folk rundt, de glemmer så fort. https://www.youtube.com/watch?v=HiqwASJinkM

    Liker

  5. Godt skrevet av deg, HL, som alltid, for øvrig. 🙂 Og så om selve det å ta seg sammen. Det hjelper ikke, hverken sosialt sett, eller personlig sett, allikevel så fortsetter jeg med det, av en eller annen grunn. Det blir på en måte et slikt Damned if you do, damned if you do’nt – konsept. Hvis man tar seg sammen veldig godt, så ser ikke andre mennesker at man har asperger, så da kan omverdenen lesse på krav etter krav som man ikke greier å innfri, fordi man altså HAR asperger/autisme. Og (opplevd nylig), man kan kanskje bli sett på som passiv-aggressiv av en eller annen forståsegpåer/allviter uten hverken psykiatrisk eller psykologi-utdannelse, dersom man eksempelvis slenger på hjerter og smileys på facebook…..mens man selv, da, bare faktisk har forsøkt å være hyggelig en hel haug ganger, og andre ganger ikke såre andre med å være altfor ærlig av seg angående hvordan man selv tolker saken. Poenget blir da at hvis folk ønsker å ha et negativt bilde av hvordan et annet menneske er som person, så FÅR de det alltids til. Slik jeg ser det nå, ihvertfall. I den motsatte enden, da, hvis man da ER ærlig, og sier hvordan man selv har tolket en greie, så kan folk bli sure/fornærmet og gå sin vei. Sånn blir det en tap-tap-situasjon.

    Istedet for, altså, å forsøke å skape en vinn-vinn-situasjon for begge parter. Og så slenger jeg nå på et hjerte, men DET er fordi jeg liker deg kjempegodt, og liker hva du skriver. og hvordan du skriver om det. ❤ 😀

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s