Vanilje-vilje

Jeg tenker på dagene som gikk, barnebursdagene og gelé med vaniljesaus. Jeg var et ganske vanlig barn, som hadde bursdag. Jeg spiste egentlig hva som helst da jeg var barn, unntatt lever.

Poenget mitt med dette innlegget, er ikke å si at alle kan hvis de vil. For det er ikke så enkelt. Jeg vil derfor ta bladet fra munnen og si det motsatte. Noen med Asperger opplever smaker, konsistent og lukt sterkt og spesielt. De kan ha vansker med å spise mange forskjellige matvarer. Det handler – dessverre- ikke om vilje, men et behov for å lytte til seg selv.

Å lytte til seg selv, er vanskelig når andre stiller seg kritiske til valgene deres. Da går man ofte litt på akkord med seg selv, og spiser kanskje vanilje av ren vilje, selv om man syns det er klissete eller søtt. Eller så liker man nettopp vanilje og kan kose seg litt. Jeg håper på det siste, for å gå på akkord med seg selv er smertefullt.

Når jeg prøver å leve etter andres forventninger, føler jeg ofte at jeg a) Selger kroppen og personligheten min. b) Svikter integriteten og intimsfæren min. Å ikke lytte til seg selv, kan bli et problem for meg og de som omgås meg, som et svik mot sannheten og alt det naturlige.

Med ønsker om en smakfull lørdag, innenfor de begrensningene du måtte ha for hva som kjennes ok i munnen din. En forfrosset nype eller iskrem med vanilje?

Reklamer

En kommentar om “Vanilje-vilje

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s