asperger syndrom · Funksjonsnivå · sosialt

Å lage seg et liv

Du som leser denne bloggen, følger et enkeltmenneskes daglige liv. Om du legger godvilja til, ser du at du følger et menneskes reise til å lage seg et liv verdt å leve. Det handler om både detaljer og den store sammenhengen. Mange med Asperger syndrom, forstår litt mer av sin egen eksistens når den får diagnosen. For meg var det et svar på hvorfor det var så vanskelig med andre mennesker og hvorfor jeg føler alt så intenst. Jeg opplever verden «på nytt» hele tiden, og får stadig øye på nye detaljer.

Kommer noen inn i bildet og forstyrrer rutinen min, kan jeg bli ganske opprevet og lei meg. Som da jeg en torsdag ettermiddag ble spurt om jeg skulle bruke vasketiden min. Det er jo en bagatell for de fleste, men for meg rev det ned hele følelsen av å fortjene å være til! Noen ville låne tiden min, eller ta den, stikke av og la meg i stikken. Det ble som om rutinen og dagen gikk i stykker. Jeg skulle jo dusje og vaske klær! Jeg oppdaget da et hinder, en forespørsel, noen som ville ta meg vekk fra dagsplanen og symbiosen. Jeg ble avbrutt i å prøve å lage meg et liv, fordi de små elementene som er limet i dagen min revnet og ikke lenger hang sammen.

Når jeg bygger livet mitt, bruker jeg både mine egne styrker og ressursene jeg finner hos medmenneskene mine, de det er godt å lene seg til, de som er glade i meg, de som gir meg følelse av verdi. Sammen får vi livsverdi.

Til illustrasjon har jeg brukt en sykkel. Har man lært å sykle, kan man det. Er det slik med å leve også?

 

Reklamer

3 kommentarer om “Å lage seg et liv

  1. Mitt liv er mer som å lappe en sykkel. Noen småhull her og der. Blir det for mange må jeg ha nytt hjul (les starte på nytt) og håper det nye hjulet er sterkere enn det forrige…. noen ganger kan det å starte på nytt med blanke ark være bra, selv om det er med skrekkblandet fryd.

    Klem ❤️

    Likt av 1 person

  2. Jeg tror du har helt rett i at mange aspergere (tilsynelatende) finner svar på eksistensielle spørsmål gjennom diagnosen. Likevel er jeg skeptisk til å «bruke» diagnosen slik, både fordi eksistensielle spørsmål angår _alle_ (uavhengig av diagnose), og fordi eksistensielle spørsmål hører innunder filosofien og ikke legevitenskapen. Ved å fortelle seg selv (og omgivelsene) at diagnosen _i seg selv_ er grunnen til alle ens livsproblemer, kan man risikere at andre årsakssammenhenger (f.eks. oppvekstmiljø eller samfunnsforhold) ikke blir tilstrekkelig belyst.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s