Å lage seg et liv

Du som leser denne bloggen, følger et enkeltmenneskes daglige liv. Om du legger godvilja til, ser du at du følger et menneskes reise til å lage seg et liv verdt å leve. Det handler om både detaljer og den store sammenhengen. Mange med Asperger syndrom, forstår litt mer av sin egen eksistens når den får diagnosen. For meg var det et svar på hvorfor det var så vanskelig med andre mennesker og hvorfor jeg føler alt så intenst. Jeg opplever verden «på nytt» hele tiden, og får stadig øye på nye detaljer.

Kommer noen inn i bildet og forstyrrer rutinen min, kan jeg bli ganske opprevet og lei meg. Som da jeg en torsdag ettermiddag ble spurt om jeg skulle bruke vasketiden min. Det er jo en bagatell for de fleste, men for meg rev det ned hele følelsen av å fortjene å være til! Noen ville låne tiden min, eller ta den, stikke av og la meg i stikken. Det ble som om rutinen og dagen gikk i stykker. Jeg skulle jo dusje og vaske klær! Jeg oppdaget da et hinder, en forespørsel, noen som ville ta meg vekk fra dagsplanen og symbiosen. Jeg ble avbrutt i å prøve å lage meg et liv, fordi de små elementene som er limet i dagen min revnet og ikke lenger hang sammen.

Når jeg bygger livet mitt, bruker jeg både mine egne styrker og ressursene jeg finner hos medmenneskene mine, de det er godt å lene seg til, de som er glade i meg, de som gir meg følelse av verdi. Sammen får vi livsverdi.