Å snakke på kroppsspråk

Det er mye man kan uttrykke med kroppen sin. Man kan fortelle at man kjeder seg. Man kan fortelle at man er rastløs. Man kan trippe utålmodig med bena. Man kan være entuastisk og hoppe opp og ned. Da er man ofte også glad.

Når jeg er henrykt, vil jeg klappe med hendene. Det er likevel sånn at mange ser rart på oss om vi gjør store eller høylytte bevegelser med kroppen vår. Det er forvirrende, jeg vil jo gjerne fortelle! Men så tør jeg ikke og har ikke det muntlige språket lett tilgjengelig.

Kroppspråk er en kode. Noen med Asperger har ikke løst koden, og oppfatter ikke når andre forteller at de kjeder seg mens vi snakker. I stedet for å stoppe opp, kan han eller henne bare fortsette å prate.

Men det betyr ikke at vi ikke bruker kroppsspråk i det hele tatt selv heller. Det betyr bare rett og slett at språket, også det nonverbale, har rom for tolkning og vi mennesker kan misforstå hverandre. Det skjer oftest når vi går glipp av formidlet informasjon.