Jeg øver meg på å gå til butikken. Jeg har ingen problemer med å gå i butikken, hente det jeg skal ha og betale i kassa. MEN jeg har et tankekjør som ikke ligner noe annet enn kaos mens jeg går der med handlekurven etter meg. Den bråker forresten, den i plast, fra Europris. Rød.
Jeg ruller den rød kurven etter meg. Et av personalene som er med meg, putter saker og ting i sin kurv tilsynelatende uten å veie opp eller ned, for eller mot. Noen ekstra plater Firkløver og et par flasker URGE går ned i kurven hennes på vei til kassa. Sånn har ikke jeg det.
Nei jeg, jeg må vurdere nøye om jeg fortjener og virkelig behøver det jeg kjøper. Selv om det er mine penger, skal jo noen arve meg hvis jeg dør. Sånn har jeg skjønt at dere andre ikke tenker når dere skal kjøpe såpe og vaskeklut.
Disse tankene gjør selvsagt at en butikktur er noe mye større i hverdagen min enn det er for mannen i gata. Mannen i gata er heller tilsynelatende ikke så lite mottakelig for velmenende spørsmål i kassa som for eksempel: «Skal du ha pose?»
Selvfølgelig skal jeg ikke ha pose hvis den koster 2 kroner som på for eksempel KID. Det er da slike bortkastede penger, forteller tankevirksomheten min meg når jeg ser sluttsummen på kassaapparatet stige. Men personen i kassa sier ikke om den koster noe eller ikke, når hun spør. Det er som om det er uvesentlig.
Til deg i kassa vil jeg si: Vær tydelig, også selv om du ikke oppnår blikkontakt med meg. Jeg er i høyeste grad til stede og trenger en rettesnor! Snakk så det høres, ordene dine er mer enn hverdagslige fraser for meg. De guider meg til å få betalt og kommet meg hjemover med kjøkkenkluter og såpe.
aspergerinformator.com 
Jeg går bare sjelden i butikker selv. Og kan ikke fordra å kjøpe klær, det har jeg forresten aldri likt. I en del år likte jeg imidlertid å fortape meg i interiørartikler, kunne kose meg med å gå rundt bare for å titte på pene ting, uten nødvendigvis for å kjøpe noe som helst. De gangene jeg går i dagligvare-butikker, da har det hendt jeg får valgets kvaler, og kan bli stående lenge for å vurdere hva jeg egentlig ønsker meg til middag, eksempelvis. Det er ikke så mye jeg trenger av pynt, i hvert fall, siden leiligheta mi bare er på 45 kvm, og jeg har alt for mye pynt fra før. 🙂 https://www.youtube.com/watch?v=gL_TtqBjtrs
LikerLikt av 1 person
Takk for innspill! Interiør er gøy å se på, det synes jeg også. Jeg liker å kjøpe små ting som gjør et hus eller en leilighet personlig. Mye er på nett, men noen ganger er jeg i en butikk. Som når jeg trenger såpe og klut.
Jeg trives med å komme meg dit, men det er en eksponering for kaos. Jeg er fornøyd når jeg kommer ut av butikken, men kan kjenne en fryktelig uro samtidig. Det er litt som om alt blir en veldig ambivalens. Jeg vil så gjerne mestre, men prisen jeg betaler er stor.
Jeg gir likevel ikke opp, og håper personalet i kassa er tålmodige og tydelige med meg så vi alle får en fin handel.
LikerLikt av 1 person