Men hun er jo så snill å ha med å gjøre?

En ting mange som jobber med mennesker med Asperger sliter med å forstå og som gjør at det kanskje ikke blir satt en diagnose, er at personen enten er helt «vanlig» enten hjemme eller på skolen.

Noen ganger, er personen høflig, positiv og flink på skolen, men hyler og skriker hjemme. Eller så er det motsatt, at man er glad og trygg hjemme og taus og utrygg på skolen.

Jeg var det siste. Å være taus og utrygg, blir ikke alltid registrert. Man er jo ikke til bryderi for lærerne! Også, når man er snill og grei hjemme, er det vanskelig for foreldrene å forestille seg at skolen er noe problem, spesielt ikke når lærerne rapporterer en pliktoppfyllende elev.

Man er derimot til bry for seg selv og noen av oss utrygge og usikre utvikler negativ adferd som spiseforstyrrelser eller selvskading, rus og psykisk uføre. Man har det vondt, uten at noen forstår.

Alle mennesker trenger å bli forstått og sett, og føle at de er gode nok. Når man føler at man blir misforstått og bare går slik og gjemmer følelsene sine inni seg, er det vanskelig å fungere enten hjemme eller på skolen eller begge steder.

Kjære lærere, et nytt skoleår står på trappene. Jeg forventer ikke at dere skal klare alt alene. Noen vil alltid ha det vanskelig sosialt eller slite med selvbildet sitt selv om dere prøver å være tilstede for dem som trenger dere.

Det jeg ber om, er å åpne sansene for det stille barnet og bekreft at de utagerende er gode nok, også når de ikke skriker eller tiltrekker seg ekstra oppmerksomhet. Det er så lett for en med Asperger å bli det misforståtte barnet, om ikke øynene er på vidt gap. God skolestart!