Snickers og twist

Dette er et innlegg om mestringsfølelse. Da kontakten min sa: «det er snickers og twist» der han kunne sagt sikkert og visst, smilte jeg. Jeg smilte ikke bare av ordleken, men det at jeg klarte å være med på den. Slike enkle vitser og ordspill føles magiske for meg – når jeg forstår.

Mestring og å lykkes kan være mye forskjellig. Noen ting kan måles, andre ting må vi granske nøyere for å forstå om vi får det til tilstrekkelig godt nok. Kan jeg gjøre meg forstått? Kommuniserer jeg på en adekvat måte? Holder jeg et hygenisk akseptabelt nivå? Har jeg en ålreit døgnrytme?

I det sosiale samspill, strever jeg ofte og derfor blir jeg så glad som med «snickers og twist» i går. Hadde jeg vært alene, tror jeg jeg hadde hoppet i stolen. Men jeg var jo ikke alene, og det var jo nettopp det flotte. Det at jeg klarte å ta inn humoren i samtalen vår, uten å bare bli kjempeusikker, redd og irritabel.

I stedet for å sitte på gjerdet, prøver jeg å ta min del av samtalen. Det er vanskelig, og ikke alltid faller andres humor i god jord hos meg. Og heller ikke alltid klarer jeg å besvare spørsmål, spesielt ikke hvis de krever at jeg tar et valg. Det betyr ikke at du eller jeg skal gi opp, det betyr bare at det ikke går helt knirkefritt, ja det er helt snickers og twist.