Jeg har skrevet om forutsigbarhet, og hvordan mangel på sådan kan være vanskelig for mennesker, spesielt mennesker på autismespekteret. Jeg gjentar ordet mennesker, fordi noen glemmer at vi er mennesker i det vi i stedet blir brukere eller pasienter og navn på NAV-papirer.
Det handler om å skaffe seg oversikt. Både over sosiale forhold, økonomi og eventuelle arbeids- eller behandlingsløp. Jeg forsøker å kartlegge hva som skal skje når, se det store bildet og ikke bare detaljene. Samtidig er det slik at detaljer kan vippe meg av pinnen. Derfor må jeg også se for meg senarioene ned til minste pennestrøk. Det kan dreie seg om hva arbeidssgiver skriver i en referanse eller legen i en epikrise eller kriseplan.
Når du har fått et overblikk over hva som venter deg (kanskje på andre siden av gjerdet) og på hvilke premisser, kan du lettere tilpasse deg endringene rundt deg. De blir ikke lenger helt overveldende og i stedet en del av den opprinnelige planen.
❤️
LikerLiker