Språknytt sin leder (direktør i Språkrådet) Åse Wetås skrev i utgave nr. 3 2018 at å lære språk er livsviktig, enten man er døv eller hørende. Det fikk meg til å tenke på alt det non-verbare som noen sier at man med Asperger kan ha vanskelig å oppfatte. Det er nok også korrekt, men det stemmer OGSÅ at vi noen ganger fanger opp mer i lufta enn andre. Jeg føler ofte et uuttalt sinne og merker når folk er trøtte eller lei på jobben. Er de lei av meg? Skal han såre meg nå? Legen som sitter der, med makten i hendene?
Fordi jeg er sensitiv ovenfor hva andre tenker om meg, blir også ordlyden viktig. Jeg tolker mye, også tar jeg ting bokstavlig. Derfor blir det så vanskelig når folk snakker mye svada de egentlig ikke mener. Hvordan skal jeg filtrere ut? Resultatet blir at jeg ikke greier å filtrere og jeg får en overload. Begeret, eller hodet mitt, blir fullt. Det kan føre til at jeg paradoksalt nok går løs på meg selv eller avviser den jeg snakker med.
Når alle inntrykk skal sorteres og tolkes, hjelper det at vi har noen felles preferanser. Det kan språket gi meg. Jeg vet hva ja betyr og hva nei betyr. Jeg har en slags oppfattelse av rett og galt. Og slik navigerer jeg meg gjennom samtaler og kommunikasjon, behandling og utvikling.
For å få diagnosen Asperger syndrom, må man ha nettopp språk inntakt. Derfor kan jeg skrive med mitt rike ordforråd, og bare håpe at jeg blir forstått og at jeg ikke er for mye for andre mennesker. Det er av og til en vanskelig balansegang å vite hva som er passe og adekvat og si, og hva man bør holde for seg selv.
Atypisk språkbruk er vanlig hos personer med Asperger, selv om det ikke er et krav for å stille diagnosen. For meg, er det kjennetegnet ved at jeg tolker ordene veldig rett frem og bruker språket på en egenartet (idiosynkratisk) måte. Ordene får en annen – og større – betydning for meg enn for andre mennesker. Jeg kan trekke frem noen eksempler. På Kid forleden dag, spurte den ansatte om vi trengte hjelp eller om vi bare kikket. I hånda hadde jeg et laken jeg skulle kjøpe, så det var åpenbart at jeg ikke bare kikket. Jeg måtte forklare henne, og jeg vet ikke om det nådde inn.
Forstår du hva jeg snakker om? Folks fraser, når de faller i feil jord og det spirer opp til forvirring eller frustrasjon. Jeg fortsetter med noen eksempler til. Sier noen ha en fin dag til meg, føler jeg det som et oppdrag mens det egentlig var en høflighetsfrase og ikke noen ytterligere forventing om hvordan jeg skulle fortsette dagen min. Antakelig tenkte de ikke mer på meg den dagen, engang. Sov godt, kan også by på problemer. Jeg har jo ikke makt til å styre hvordan jeg sover, skjønner de ikke det?
Alt dette er ting folk flest ikke tenker over i sin dagligtale. Men jeg gjør det. Språk er viktig for meg, helt enkelt og så komplisert – ned til minste detalj (som prikken over i-en skriver jeg meg ut av dette blogginnlegget og håper det fikk en mening.)
aspergerinformator.com 