Hverdag · tilleggsvansker

Lyse opp hjernens korridorer

Jeg prøver stadig å utfordre meg selv, til tross for at jeg klamrer meg til det forutsigbare, faste, trygge og kjente. Det er en sånn spennende tid, der jeg prøver å være en del av noe større enn meg selv. Det handler om å utvide horisonten, våge å sende inn et manus som antakelig blir kastet fordi det er for spesielt og utfordrende, for viderekommende, men jeg håper at de som leser får en aha-følelse. Som om skriveriene mine lyser opp hjernens korridorer.

Bli lys, sies det i Bibelen og det blir lys. Jeg vet at skriveriene – eller livet mitt – ikke er Bibelen, ei heller hellig. Jeg er bare et jevnbyrdig menneske, kanskje knapt nok det. Er jeg knapp nok nå? Eller skal jeg utfordre meg selv det lille ekstra og ta litt større plass? Jeg fortsetter behandlingen og inntar rollen som skrivende samfunnsborger. Et individ. Du åpner øynene på vidt gap, du hadde kanskje ikke regnet med at jeg noen gang igjen skulle sette bena mine i en alminnelig leilighet. Men nå gjør jeg det i ny og ned.

Jeg øver på å leve, tenner lyset i gangen og legger meg med døra på gløtt når klokken etterhvert bikker 23.

Reklamer

3 kommentarer om “Lyse opp hjernens korridorer

  1. Visst er du et «jevnbyrdig menneske», Helene, – det er vi alle. Og jammen har du en stor verdi, det får du sterke tilbakemeldinger på hver dag! ( Og jeg blir så glad for deg når du skriver positive tanker for framtida! Krysser fingrene for deg og beundrer motet ditt!)

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s