asperger syndrom · sosialt · tilleggsvansker

Hvem er jeg uten hjelpeapparatet?

Jeg er så usannsynlig liten og betydningsløs og passiv om jeg ikke hadde hatt et helt reisverk av mennesker rundt meg. De som passer på at jeg ikke går ned i vekt, at jeg ikke skader meg mer alvorlig, at jeg kommer meg gjennom dagene, at det ikke oppstår kriser som ikke kan håndteres, de som ler og smiler og ser tv med meg. De som er med meg ut når jeg våger meg ut. De som er på butikken, og ved døra i soverommet. Jeg er aldri alene, så hvem er jeg uten noen?

Det er et spørsmål jeg har stilt meg. I samvær med hjelperne mine, er jeg en person som trenger hjelp, men jeg er også en person med verdi. En som de mener har rett på hjelpen de yter. Jeg er ikke bare hjelpesløs, men også en selvstendig person som bidrar i samtaler og kommer med forslag til aktiviteter. Så kanskje skal jeg ikke spørre om hvem jeg er uten dem, men heller tenke på hvem vi er sammen? Og hvordan jeg kan påvirke de litt kunstige relasjonene våre positivt? Det tror jeg jeg vil, for selv om jeg har tilleggsvansker, har jeg et perspektiv på verden som er farget av å ha Asperger, og jeg vil male omgivelsene våre i alle regnbuens farger. For det er med et bredt spekter i befolkningen vår, det virkelig blir verdifullt å leve.

Reklamer

En kommentar om “Hvem er jeg uten hjelpeapparatet?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s