Jeg har lest Angst utgitt på Kagge forlag (anmeldereksemplar) av Peder Kjøs – psykologen vi kjenner fra NRK-serien Jeg mot meg, der unge mennesker går hos han i gruppeterapi og filmer seg selv mellom sesjonene. Nå henvender Peder Kjøs seg til oss alle, unge som gamle antar jeg. Alle vi som lever! Vi har jo angst, for angst trengs.
Det er en bok uten fasit, fordommer og dømming. Det er en bok som i stedet lever mellom leser og forfatter. Jeg får rom til å tenke og føle. Hva er jeg redd for? Hva er viktig med angsten min? Kan jeg gjøre noe med den?
Peder forteller at han har gått i terapi i to omganger. Det gjør meg mindre annerledes og som en del av forholdet mellom han og meg han som skribent, jeg som leser. Vi deler angsten og jeg kommer på fornavn med han midt i denne bokanmeldelsen.
Når vi deler noe, er det lettere å føle seg nær. Og i det nære bor angsten. Jeg fikk kjenne på den. Redselen for drømmen som glipper ut av døra før jeg får tak i den, som en hale vi ikke rekker gripe tak i.
Peder utforsker hva angsten kan fortelle oss om oss selv. Angsten min, forteller meg at jeg er redd for å ikke være bra nok. Samtidig erkjenner jeg at jeg er modig, her jeg drysser ut tankelivet og følelsene mine som respons til en fortellerstemme i en bok.
Det handler nå om å håndtere angsten og finne en god balanse mellom individets forutsetninger og miljøets krav. Det er et gap, en glippe, mellom disse to i hverdagen min, der jeg streber etter å være normalt fungerende. Likevel er det ikke håpløst!
Med frykt for å gå glipp av livet og kvalitetstid, sørger jeg nemlig for livsverdi og velbehag. Jeg er litt redd, men mest av alt takknemlig. Denne boka forklarte meg at her er jeg, på kartet. Og det er helt greit.
Boka anbefales av meg til alle som kjenner angsten som noe utrygt og ubehagelig; det en bok som kan gjøre det litt mindre skremmende å leve med angst. Vi lever, Peder og jeg. Boka er lettlest og jeg spiste den i to jafs (og tok en selfie på kjøkkenet).
aspergerinformator.com 