Hverdag · tilleggsvansker

Vinterpelsen

Etter mange dager på sykehuset, titter jeg ut og ser hjemover igjen. Den første snøen har dalt, men ikke lagt seg.

Jeg kler på superundertøy og ullklær. Jeg danser mot vår mens det blir vinter, beveger mot oddsene. Det blir jo snart djevelsk kaldt. Det jeg gjør for å motvirke og overleve, ri stormen, er å kle på meg pelsen vi mennesker ikke er født med.

Pelsen min er ull fra sau. Jeg roper bææ og nynner om lille lam. Jeg drømmer om en gård og ser på farmen i morgen, på tv2. Der er det sommer. Alltid sommer. Er vinteren for brutal? For reality. Jeg spør mens teppet danser over armene.

Jeg teller sauer og tenker på nattesøvnen på dunpute. Drømmene som ikke oppfylles. Marerittene som heldigvis ikke er helt sanne de heller.

Tenner en lampe før mørket omfavner meg. Jeg vil ville leve, jeg vet bare ikke helt hvordan den viljen skal komme tilbake til meg, den falne pasienten.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s