Tilbake til hverdagen

Hei!

Det er tredje januar, og DPS hadde satt opp en ekstra time til meg, pga. at julaften og nyttårsaften stjal timene mine. Det var hos en vikar i dag, men jeg var forberedt på det. Jeg fikk vite det tidlig i desember. Det er fint når de har mulighet til å informere meg. Psykologen min hadde fått innvilget lang juleferie, derfor det ble slik i tiden rundt jul og nyttår.

På DPS er temaene av og til litt vanskelige. Særlig når det handler om konflikter. Jeg prøver jo å unngå dem, slik at alle skal trives på jobb, men noen ganger skjærer det seg totalt. Det oppstår en ubalanse i relasjonen mellom meg og ansatt og den baller på seg til den ubalansen til slutt eksploderer. Det skjedde i juleferien min.

Med et smell, er det nye året her og vi får nøste opp og prøve å oppklare og gå videre. Men ettersom det var vikar i dag, ville enkelte av de som jobber med meg at dette skulle tas med hovedbehandler etter «juleferien». Derfor har jeg mye på vent inni meg til tirsdag, samtidig som jeg egentlig ikke vil si noe som helst. Heldigvis lyttet hun som var vikar til meg litt likevel. Det er jeg glad for for:

Det er ikke slik jeg ønsker å leve livet mitt. Jeg kunne ønske de rundt meg forstod og hjalp meg i stedet for å reagere med sinne når jeg ikke oppfører meg slik de vil. Det er som regel en årsak, om enn det er et sammensatt og komplekst bilde. Det ble sagt at det ikke går an å være som jeg er, men jeg er jo? Også jeg som var så optimistisk til 2020. Jeg trekker pusten ned i magen, nekter å gi opp likevel og vinker en gang til. Hei!