Hverdag · samfunn

Diffust (ute av fokus)

Jeg har noen uavklarte følelser. Jeg vet ikke hvor jeg skal plassere dem. Jeg som ofte fokuserer med og på kameraet, sliter med å stille skarpt. Det er så utrolig mange elementer som opptrer på samme tid. Frykt og engstelse, mangel på nærkontakt, butikker som tømmes, nyheter som skremmer. Og midt i alt dette, er jeg en redd og utrygg person som er totalt avhengig av det mer konkrete. Jeg er ofte rigid. De autistiske trekkene mine tar ikke pause selv om samfunnet er i en slags krise.

Det er så lett å velte meg, vippe meg av pinnen. Jeg følger med i nyhetsbildet men blir ikke trygg på at jeg får med meg alt. Det er vanskelig å konsentrere seg. Jeg prøver å lese litt og å fotografere, finne tilbake til stabiliteten. Gå mine vanlige turer. Være vanlig. Men jeg er ikke en vanlig person, og det skorter på trygghetsfølelse og identitetskontroll. Jeg sliter med å vite hvordan jeg skal oppføre meg og hvordan jeg skal få dagene til å gå uten at jeg skal være bare redd. I Spania settes omtrent alle i karantene, med mindre de må ha mat og medisiner. Det skjede i går. Vil det skje her? Paracet og insulin er det begrensning av, det er skummelt å tenke på.

Alt er skummelt og hva er jeg? Redd og utilpass og uten mine faste rammer. Jeg bygger meg opp en fotoøkt. En funksjon. Med både autofokus og manuell fokus, for full kontroll.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s