Fra livsproblematikk til feelgood

Jeg har lest Sinne av Ann Helen Kolås Ingebrigtsen (Samlaget forlag 2020, lesereksemplar). Den handler om Synne på 15 som blir kalt for Sine fordi hun har ADHD. Hun synes det er skikkelig vanskelig og blir endel sint. Men hun vil ikke være sinne, bare Synne. Hun forelsker sin i Johan, og er ganske redd han ikke skal like henne mer hvis han får vite det. På barneskolen var det ganske kjipt da alle visste om diagnosen hennes, så på ny ungdomsskole holder hun det hemmelig. Men det koster, og etterhvert kommer sannheten frem – og kanskje var det ikke så dramatisk likevel?

Dette er en vakker historie om en jente som har det ganske vanskelig og er ganske fantastisk fin og unik. Jeg blir glad i Synne mens jeg leser, alle sidene av henne ikke bare ADHD, men heller ikke bare A4. Kolås Ingebrigtsen, som til daglig jobber på videregående skole, viser oss mennesket bak diagnosen. Og det er så viktig at jeg sprudler når jeg skriver denne omtalen. Jeg vil så gjerne at mange skal lese og oppleve det jeg ser i Synne. Ærlig, oppriktig, full av pågangsmot til tross for en indre uro som gjør det vanskelig å leve i samspillet. Samtidig som det er vanskelig på skolen, med forelskelse, intriger og en ny influenser i klassen som «stikker av» med bestevenninna hennes, er det også vanskelig hjemme da faren har fått seg ny dame, moren gråter og storebroren Ulrik ikke vil være med til faren på middag mer.

Dette er en ungdomsbok jeg vil gi terningkast 5. Anbefales på det varmeste, både for personer i helsevesenet, skolen og for ungdommen selv. Det er et mangfold her ute, og Kolås Ingebrigtsen leverer en stor porsjon av det i denne vesle romanen på nynorsk på cirka to hundre sider.