asperger syndrom · samfunn

Hvordan opplever du at andre reagerer når de får vite at du har Asperger syndrom?

Jeg fikk diagnose som trettiåring, Asperger syndrom – en utviklingsforstyrrelse på autismespekteret. Nå er jeg 36. Noen fikk en aha-opplevelse. Åja, er det derfor, ditt og datt. Andre, er overrasket. De sier de ikke tenker på meg som autist. Jeg husker en sykepleier sa jeg ikke virket som autist en gang jeg lå på sykehuset etter en overdose medisiner, da var jeg 35. Hun ville ha meg til å fortelle hvordan jeg merker at jeg har Asperger. Jeg prøvde etter beste evne, men kjente meg stilt til veggs og mistrodd. Innlegget fortsetter under bildet.

Noen personer virker engasjerte og interesserte, som mange av leserne av denne bloggen virker på meg. De virker også ydmyke og ikke dømmende. De plasserer meg ikke i bås eller avskriver meg, men får et annet perspektiv inn i sin verden. Mitt perspektiv, som en person med Asperger syndrom. Jeg får lov å bety noe, bare gjennom å være meg. Det er fint.

Noen tenker på meg
i disse dagene. Tenker på meg og behovet for forutsigbarheten jeg trenger i hverdagen min. Jeg tror de vil meg godt, og det samme vil jeg dem. Det er i samspill med andre mennesker, man kjenner at man har verdi som seg – på en måte. Selv om det av og til hadde vært deilig å ikke være så åpen og ærlig, fordi det også gjør meg sårbar. Som med den sykepleieren som ikke ville forstå, innse eller akseptere, men irettesette kanskje? Det trenger jeg ikke, men vi mennesker trenger hverandre.

2 kommentarer om “Hvordan opplever du at andre reagerer når de får vite at du har Asperger syndrom?

  1. Vi er jo ikke pliktig til å oppgi våre helseopplysninger til noen andre, og ansatte i helsevesenet har jo taushetsplikt, så dette trenger ikke være et problem. Og så er det jo dette med at man må eie sine egne følelser og reaksjoner, uansett hvilke diagnoser man evt. har eller ikke har.

    Men jeg har ofte lurt på om det kan være tilfelle at en del helsepersonell ikke har sistnevnte helt på stell selv, og at de derfor unngår temaet i samtaler med pasientene. Det er også en del feilinformasjon og dårlige holdninger i de ulike «diagnosemiljøene», noe som heller ikke er bra.

    Liker

Legg igjen en kommentar til Sverre Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s