Fargeblind?

Jeg hadde en gang en overlege som var fargeblind. Vi brukte å sammenligne hans vansker med de vanskene jeg har i lys av å ha en tilstand av autisme (Asperger syndrom). Vi snakket om når det var lurt å spørre om råd fra andre, som når han skule velge klær på kjøpesenteret. Få litt hjelp og veiledning til å plukke ut fargene. Han kan jo ikke skjelne rødt og grønt. Dagens bilder ville være meningsløse for han.

Jeg har i ettertid tenkt litt på det, tenkt litt på hva jeg ønsker og har bruk for råd til. Men egentlig tenker jeg at jeg ser det sosiale godt nok, at det viktigste er å lytte til seg selv – selv om andre kanskje kunne oppfatte at jeg famler litt i blinde.