anoreksia nevrosa · bokanmeldse · tilleggsvansker

Fordøyelig litteratur

Jeg leser av og til om tilstander som ligner mine egne. Både for å lære og forstå, og også for å kunne skildre og forklare bedre til de som står rundt meg eller andre med lignende utfordringer. Sterk/svak håndbok om spiseforstyrrelser av Finn Skårderud (Ascehoug 2000) er en bok jeg lenge har ønsket å lese. Nå har jeg fordøyd den.

Sterk/svak treffer meg. Den beskriver den spiseforstyrrede som ambivalent. «Den som har en spiseforstyrrelse vil og vil ikke, kan og kan ikke, tør og tør ikke» (s. 9). Boka er delt opp med en bolk om hva spiseforstyrrelser er og «bøkene» behandlerboken, selvhjelpsboken og familieboken. Til slutt følger tilbehør, som forslag på kostplanen og andre nyttige verktøy.

Når boka forteller om hva spiseforstyrrelser er, inkluderer den alle former og personer den rammer. Det er for eksempel ikke slik at bare unge jenter har spiseforstyrrelser. Det kan like gjerne være gutten eller mannen, da det ikke er en kvinnelidelse (men en lidelse som oftere rammer kvinner). Å få en spiseforstyrrelse senere i livet, er også noe mange opplever. Informasjon om de ulike spiseforstyrrelsene anoreksi, bulimi og overspisingslidelse blir skissert opp. Bak i boka følger diagnosekriteriene.

I behandlerboken er det informasjon om ulike behandlingsformer og fokus på betydningen av god relasjon og å snakke om ting. Trygghet, forutsigbarhet og tillit er viktige elementer når man jobber med pasienter med spiseforstyrrelse. Kontinuitet også, og det er slik at det ofte lønner seg at en person følger over lengre tid. Det er et problem ved for eksempel psykiatriske poliklinikker hvis en kommer inn som for eksempel sekstenåring og ikke er frisk før atten, og da må bytte behandlere.

Det står om behandling i førstelinje, i hjemmet, på poliklinikker og i sykehus. De ulike stedene har ofte både fordeler og ulemper, og tverrfaglig samarbeid kan være gunstig – samtidig som det er lurt at den direkte kontakten har en tydelig person for den syke.

I selvhjelpsboken får vi som har en spiseforstyrrelse utfordret oss selv. Vi får spørsmål vi kan stille oss. Hva vil vi? Hva betyr spiseforstyrrelsen for oss? Hva mister vi om den blir borte? Hva får vi? Det blir foreslått å kjøpe seg en bok med blanke sider og fylle ut øvelsene i denne boken. Gi oss selv svar. Kanskje det vil gjøre det lettere å prøve forandring? Og som Skårderud skriver, hvis det er så fantastisk å være i spiseforstyrrelsen kan vi jo gå tilbake til den.

Skårderud får også frem noe annet viktig. Ingen velger å ha en spiseforstyrrelse. Det blir viktig for familien å forstå. Det er også viktig at familien tar vare på seg selv, selv om et medlem er syk og trenger mer. Familien skal også overleve dette, og må passe på å ikke miste livskvaliteten. Alle i familien fortjener god oppmerksomhet.

Sist men ikke minst, håp gir næring. Skårderud skriver at de fleste får det bedre når de kommer i behandling, og mange blir friske. Jeg ønsker alle som vil lære mer om spiseforstyrrelser lykke til. Det betyr noe at noen bryr seg, enten det er familie, kolleger, venner, helsepersonell.

En kommentar om “Fordøyelig litteratur

  1. Selv har jeg hatt liggende, eller rettere sagt, stående, ei bok i skrivebordshylla mi her, helt siden jul, «Felemakaren» av Edvard Hoem, en av julegavene til meg. Men jeg får ikke til å lese nye bøker, men har den stående der til å minne meg om at den finnes, sånn at jeg kanskje skal gjøre et forsøk på å få lest den sånn etter hvert. Å lese bøker som jeg allerede har lest, det får jeg allikevel til. Men er det for mye tekst, så gir jeg gjerne opp før jeg får begynt.

    Jeg SKULLE blant annet ha fått lest NOU-en fra autisme og -Tourettes-utvalget, denne her:

    Click to access nou202020200001000dddpdfs.pdf

    og sett om jeg er enig eller uenig i hvor fokuset bør ligge… men foreløpig har jeg bare lest litt av den, og da begrenset til hva som står om EIBI/ABA, og der står det egentlig ikke særlig mye, bare litt om at dette med adferdanalytisk såkalt «behandling» er kontroversielt, men ikke så veldig mye om hvorfor dette er kontroversielt.

    Selv har jeg vel undertrykt mine autistiske tendenser og måter i alle år, og det er vel en verre type ABA eller EIBI, mistenker jeg, enn noen former for «behandling» som det offentlige måtte komme opp med… EIBI og ABA tilbys i Norge så og si kun til barn med tyngre former for autisme, og der man i tillegg kanskje, muligens, har utviklingshemming, (jeg vet ikke hvordan dette egentlig registreres, for de fleste IQ tester er vel verbale, så hvordan måler man da hvorvidt en person som ikke kan uttrykke seg særlig på verbalt vis, om vedkommende da reelt sett er utviklingshemmet, mon tro?).

    Men her i hvert fall en låt som noen delte med meg, og som jeg liker veldig godt, fordi den til sist handler om kjærlighet, og om det å være menneskelig av vane. ❤ https://www.youtube.com/watch?v=nLesWYPkUqQ

    Og med ønske om en så god helg som du får til. ❤

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s