bokanmeldse · samfunn · sosialt

Hør godt etter (dette snakker man bare med kaniner om)!

Jeg har lest en bitteliten (56 sider stor) kjempeviktig bok. Den heter dette snakker man bare med kaniner om, av den kjente svenske forfatteren og illustratøren Anna Höglund (til norsk av Gunstein Bakke). Boka er utgitt på Magikon forlag i 2015, og mitt eksemplar er et lesereks fra forlaget. (Innlegget fortsetter under bildet.)

Jeg ble så nysgjerrig på denne boken da jeg tilfeldig så tittelen på Internett da jeg satt og så på litt forskjellige bøker, med tematikk som opptar meg, blant annet Asperger syndrom og annerledeshet. Da jeg leste om boka, ville jeg spontant lese mer. Dette snakker jeg ikke med kaniner om er for ungdom og voksne, så selv om et er en bildebok er jeg i målgruppen. Og hvilken scoring (på målet)!

Jeg kom til verden
en vårdag for tretten år siden.
Jeg angret nesten øyeblikkelig.

fra «dette snakker man bare med kaniner om»


Boka er om en høysensitiv 13-åring
som føler seg annerledes, og som også ønsker å være en del av fellesskapet. 13-åringen blir fremstilt som en kanin med store ører – følsom og fanger opp alt – mens de rundt den er vanlige mennesker.

Allerede som liten hadde jeg ekstremt god hørsel.

Det hjalp ikke
å stappe bomull i ørene.
Jeg hørte rett og slett for bra.
Ikke bare med ørene, men med hele meg.

fra «dette snakker man bare med kaniner om»

Gjennom kort tekst, med en skremmende presis undertone som treffer meg i hjertet som Amors pil, beskrives livet til 13-åringen. Vo får betraktninger fra hovedpersonens perspektiv, nydelig illustrert med et bredt spekter av tegninger. (Innlegget fortsetter under bildet.)

Språket er enkelt, men krever konsentrasjon og et dypdykk for å forstå. Det er nemlig ikke rett frem dette livet som annerledes, og det krever vår oppmerksomhet å sette oss inn i hvordan en som er høysensitiv fungerer og reflekterer.

Höglund skaper en stemning som er både sårbar og åpen, distansert og utadvendt. Dette er både tristesse og feelgood! Jeg måtte humre da jeg leste forsøket på sosial konversasjon med setningen: «Skal si det lukter stekt bacon fra krematoriet i dag.» Det er en likefrem og ærlig beretning, som kanskje gjør det enklere for andre å snakke om å føle seg alene og utenfor. Kanskje kan også noen strekke ut en hånd og dempe lydene litt, om de er klar over hvordan det kjennes i «annerledesland».

Av og til, når jeg er
sammen med andre,
føler jeg meg utkledd som en annen.
En som absolutt ligner på meg,
men selv står jeg i utkanten.

fra «dette snakker man bare med kaniner om»


Jeg gir boka mellom fem og seks på terningen. Jeg liker boken, både fordi jeg selv er annerledes og fordi jeg skjønner at det er flere enn meg som trenger å få stemmen sin hørt for å bli forstått, akseptert og inkludert. Jeg tror på et inkluderende samfunn, men vi må alle bidra for å skape det. Magikon utgir mange bøker som er litt annerledes, og typisk er at de våger å ta opp såre og sentrale tema for samfunnsdebatten, som kanskje ligger litt skjult og stille. Jeg kan anbefale også Tankene lager ingen lyder av forfatter Constance Ørbeck-Nilssen og illustratør Ana Ventura.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s