foto · Hverdag · sosialt

Modig

I går hadde jeg en fin dag, sammen med tre andre fotointeresserte utendørs i det fine vårværet som er her nå. Jeg gikk ut av mitt «trygge hi,» utsatte måltid, forandret på rutinene for fredag formiddag. Og det var verdt det!

Dette innlegget er om å kunne få gode opplevelser ut av å møte andre mennesker. Det er enklere når man har noe felles synes jeg, som fotografering for oss fire. Da har vi noe å fokusere på, bokstavlig talt.

Jeg zoomet inn og ut av samtalene, og det er jo helt innenfor når man er fotograf. Motivene krever sin oppmerksomhet og betjening av utstyret jobbet vi også med. Jeg fikk tips som jeg tok til meg. Jeg ble også veldig inspirert av et objektiv, en tele, for å komme nærmere innpå fugler og andre dyr. Jeg har jo tenkt på det en stund, men i dag fikk jeg kicket som gjorde at jeg har mer lyst til å gjøre alvor av planene så dag har jeg vært i kontakt med Foto.no som har godt utvalg av fotoutstyr og faglig tyngde. Det er så fint å være kreativ og «fotograf» sammen med andre fotografer, og at vi kan dele ikke bare alder men også erfaringer og ferdigheter og ideer, er til inspirasjon og nytte.

For at man skal få en god opplevelse om man til vanlig er litt sårbar i sosiale settinger eller trenger å følge noen rutiner mer eller mindre slavisk, er mitt tips å planlegge «uregelmessigheten.» Da unngår i alle fall jeg en del unødvendig stress og angst. Jeg hadde eksempelvis lagt en plan for når jeg måtte spise lunsjen min (etter utflukten) og videre forskyve måltidet etter litt på grunn av den første utsettelsen. Da visste personalet hva jeg skulle forholde meg til, og jeg slapp spørsmål som ville gjøre det vanskelig for meg å følge kostplanen.

Også er det ikke til å stikke under en stol at det jo er mye enklere å våge seg ut når de man skal møte og være sammen med deler interessene dine og også er hyggelige mennesker så du føler deg trygg på dem. Og de fleste er faktisk veldig ålreite, det er i alle fall min erfaring, og særlig om man også har noe felles er tonen god for da er det også enklere for den andre parten å finne noe konstruktiv å småsnakke om. Føle at det man sier er relevant for hverandre, på en måte. Jeg ble i alle fall oppslukt og engasjert og glad, og følte meg sosialt inkludert.

Jeg er veldig takknemlig for å bli spurt. Når man har utfordringer på den ene eller andre måten, våger man kanskje ikke alltid å ta initiativ selv. Men andre kan jo også synes det er skummelt å spørre oss som ser ut til å kave litt, i tilfelle vi liksom ikke ønsker. Men sannheten er nok at de fleste blir glade for å inkluderes og medregnes, også personer som ikke tåler så mange inntrykk på en gang. For meg var inntrykkene i går gode å få, og jeg er glad noen var modige nok til å spørre – og glad for at jeg ikke var en liten firfisle og sa nei. Det blir flere turer med fotografiapparatet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s