Det er pandemi og munnbind. Det er også vår, og det er vårens blomster. Duften av hvitveis. Jeg liker ofte å uttrykke meg med smykker, og er veldig glad i Flora-serien til David Andersen. (Innlegget fortsetter under bildet.)
Brosjen jeg i dag pyntet munnbindet mitt med, er nok fra omtrent 1980. De har nå, i forbindelse med sitt 140-års jubileum, relansert kolleksjonen og laget en del nye smykker, alt fra anheng – som blåveisen jeg har vist frem her i bloggen, til pynt deg i ørene med for eksempel hundekjeks eller natt og dag. (Innlegget fortsetter under bildet.)
Kanskje blir det svarte nattemørket lyse dagen igjen, og duften av blomstene vil trenge inn. Jeg ser mot en sommer, med mot og optimisme. Jeg har lyst til å pynte meg med emalje i alle fall, de fine fargene, og uttrykke meg gjennom bilder, kunst og litteratur – min egen og andres.
Jeg synes forresten det er gøy å kombinere gammelt og nytt, håndverkstradisjon med moderne design og forevige det på mitt vis, i ny form. Noe er også tidløst, som denne lille hvitveisen som jeg vil la møte den lille blå om halsen min. Jeg omfavner det spirende, blomstrene livet og snuser inntrykkene inn.
aspergerinformator.com 