foto · Hverdag · tilleggsvansker

Klamre seg fast

Å leve. Er å ta til seg næring, og kanskje blomstre. Det er så vanskelig, men likevel en nødvendighet. Kroppen trenger næring og jeg – sjelen min – trenger også aksept. For den jeg er. Kjærlighet og omtanke. Jeg er kanskje ganske isolert inni meg, sånn at jeg ikke alltid vil være sosial sammen med andre på en adekvat og konstruktiv og givende måte, men jeg trenger noen, likevel. Som biene trenger nektar. Jeg tok disse bildene (hvorav jeg deler fem i dette innlegget) for en drøy uke siden, for å illustrere kampen, der de flyvende små klamrer seg fast. Med ønsker om en god 17. mai i morgen, fortsettelse av våren og sommer som kommer.

2 kommentarer om “Klamre seg fast

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s