Drit og dra

Når enden er nær. Og man tar alt høytidelig og ikke greier å slappe av, mens andre slenger dritt (kanskje av god vilje, men likevel ikke i god jord), det er da man kan si «drit og dra.» (Innlegget fortsetter under bildet.)

Man kan kanskje løfte på halen og logre litt, som en hund, og la dritten regne. Jeg hørte den falle til bakken da jeg fotograferte disse melkekyrene. Det fikk meg til å tenke på alt jeg har hørt om klimagasser og utslipp. (Innlegget fortsetter under bildet.)

Men likevel, synes jeg at det at vi har dyr i Norge, som lever godt, som disse, er et gode vi bør ta vare på. Selv om det blir en del forurensning med store dyr, gir de oss også mye. Meg gav denne kua en god latter, som prikken over i-en i ordet «liv.» (Innlegget fortsetter under bildet.)

Jeg blir en dyrebeskytter, og ser for meg Litago leve lykkelig alle sine dager. Det er åpenbart mye arbeid å ta alle disse dyrene, det var sikkert hundre på beitet, inn til melking. Men da jeg så hvor fint de hadde det ute, tenkte jeg definitivt: Det er verdt det. Verdt å måtte frakt ut og inn, selv om det kan kjennes som en omvei. (Innlegget fortsetter under bildet.)

Ås er en fin kommune for landbruket. NMBU er et universitet som også utdanner flere til å kunne håndtere dyrevelferd og landbruk generelt. Noen av kuene har vindu på magen, for forskning. Blir kyrene hva de spiser? Gresset er så grønt! Jeg øyner håp. Kyr gir, i tillegg til produkter som melk og kjøtt, også arbeidsplasser og jeg har kjent på det selv, at å arbeide litt gir livsverdi. Så drit og dra, dere som sier de kun er forurensing.