Ferdigheter i dagliglivet (ADL): Arbeid, fritid og kommunikasjon

ADL (Activities of Daily Life) – ferdigheter kan deles inn slik.

1. Selvhjelpsferdigheter som å spise mat uavhengig, kle av og på seg selv, vaske seg og gå på toalettet og å finne toalett i offentlig rom.

2. Hjemme-organiseringsferdigheter som å lage mat, handle i butikk, pakke skolesekken med mer.

3. Arbeids-, fritids- og kommunikasjonsferdigheter som å bruke telefonen, bruke offentlig kommunikasjon, aktivisere seg selv på en meningsfylt måte og å kunne kommunisere egne behov og ønsker.

Kilde: SPISS

I dag vil jeg skrive litt om den tredje kategoriene. Hvordan jeg fungerer der. Noen ganger vil jeg si jeg har full score, mens jeg noen få ganger ikke får til i det hele tatt. Det er en slags ujevnhet i funksjonsnivået.

Jeg liker ikke alltid å ringe i telefonen, men hvis jeg vet hvem jeg skal snakke med og hva jeg vil si, går det som regel greit. Før pleide jeg å skrive ned hva jeg skulle si på et ark, men nå holder det å planlegge samtalen i hodet og så «lese» tankene høyt.

Jeg kan reise med buss, hvis jeg har sett for meg ruten og ordnet billetten. Jeg blir litt stresset hvis jeg ikke vet detaljene for turen, men klarer å orientere meg ganske godt. (Innlegget fortsetter under bildet.)

Har jeg planlagt å handle, er jeg en racer i butikken. Jeg har sett for meg hva jeg skal ha og vet hva hver artikkel koster på forhånd. Jeg pleier å gjøre research, både lese reklame og sjekke de ordinære prisene i dagligvarebutikkenes nettbutikker før jeg går i den fysiske butikken, for å vite hva som venter meg der.

I butikken, er jeg effektiv siden jeg har forberedt meg så godt. Jeg går rett på det jeg skal ha, putter i kurven og går mot kassen. Men noen ganger går det i stå og jeg blir uvel av angst og kaos, fordi jeg er så innmari ambivalent, usikker og dårlig på valg. Det skjer hvis jeg ser en vare jeg kanskje skulle kjøpt, men ikke hadde planlagt. Noe som hadde vært koselig til foreldrene mine når de kommer på besøk for eksempel.

En slik gang, på Meny (en dagligvarebutikk jeg liker), så jeg noen veldig flotte, nystekte muffins på tikroners markedet. Jeg valgte noen, jeg tror de var med eple og mandler, som jeg ville servere mamma og pappa med is til, litt som en fersk eplekake slik man får på restaurant/kafé med krem eller vaniljeis til. Så kom jeg til kassen, og da viste det seg at pakken med to ikke kostet ti, men tjue. Det stod ikke noe sted at det var per stykk. Da jeg stod i kassa og det stod tjue korner der jeg kavet i selvbetjentkassa, måtte jeg trykke på «tilkall hjelp» så de fikk slettet varen for meg. Det ble ingen muffins den dagen, til gjestene mine. Fordi jeg ble overrasket og jeg ikke hadde fått planlagt, ble det vanskelig for meg å stå i. Jeg er lite fleksibel i tanker og adferd.

En gang ble jeg også veltet da en vare kostet 60 øre mer enn det jeg hadde lest at den kostet. Dette er sånt som folk flest kanskje ikke registrerer en gang. Likevel blir det liksom big deal for meg.

Andre ting i dette tredje punktet, har jeg også eksempler på. Som at jeg greier å aktivisere meg med noe som virker meningsfylt for meg i hverdagen min. Og å kommunisere rundt det som opptar meg da, som å delta i fotoklubb når jeg har en fotointeresse, lese bøker og være i dialog med forlag og forfattere når jeg er litteraturkonsumer, skrive blogg og ha en sosial relasjon på nett til andre på autismespekteret når jeg er opptatt av å forstå meg selv og verden jeg lever i, og kanskje også kjempe for forståelse og aksept hos andre/samfunnet.

Der det av og til blir vanskelig med dette, er når jeg selv havner i fokus. Når jeg blir så synlig og jeg må holde ut meg selv og følelsene mine. Kanskje opplever jeg kritikk eller et nederlag jeg tar på meg som om det er personligheten og jeg-et meg det er noe feil med. Da kan jeg lukke helt ned, få meltdowns eller skade meg. Noen ganger prøver jeg også å ta livet av meg når jeg blir slik overveldet.

Ja det var litt om min fungering i dagliglivet. Funket det å lese om? Ønsker dere alle en god andre pinsedag-kveld. I morgen er det full fart, og jeg gleder meg til hva dagen kan bringe (og har det selvsagt ganske planlagt).