Hygiene

I bloggen min her den 24. mai, skrev jeg om ferdigheter i dagliglivet (ADL) med vekt på arbeid og fritid, det å evne å utføre og fylle for eksempel egne interessefelt og behov. I dag skal jeg ta for meg litt av det som angår det første punktet hva gjelder ADL, nemlig: «Selvhjelpsferdigheter som å spise mat uavhengig, kle av og på seg selv, vaske seg og gå på toalettet og å finne toalett i offentlig rom» der jeg spesifikk tar for meg hygienebiten, dette med å holde seg selv ren og ordentlig. (Innlegget fortsetter under bildet.)

Det er av og til et litt kjipt tema, som mange skammer seg litt over å snakke om eller spørre andre mennesker om. Om man stiller spørsmål ved noen hiegene, er det nemlig lett å krenke noen. Det er så personlig og privat på en måte, samtidig som det angår andre mennesker hvis man ikke vasker og steller seg.

Noen jeg kjenner med Asperger syndrom, liker ikke vannet mot huden. De er sensitive, og noen opplever det til og med smertefull har jeg lest. Andre synes det krever mye av hodet på en måte, at de blir slitne etterpå. Og da er det kanskje ikke så deilig å dusje før arbeidsdagen, for å bli utmattet før man har viktige ting å gjøre? Noen synes også det å kle av seg er ubehagelig, hvis man ikke liker sitt eget utseende (det er også ganske vanlig blant personer med autisme/Asperger da mange av oss har en spiseforstyrrelse som klusser til kroppen og følelsen av den). Et triks kan være å ta ned speilet på badet eller henge et håndkle over det, og å alltid ha klær man føler seg vel i klare til å ta på seg når man er ferdig med å vaske seg. (Innlegget fortsetter under bildet.)

Likevel er det en nødvendighet å ivareta renslighet. Ikke hver dag det med dusj, men å vaske seg litt må som regel til. Nå i koronaens tid har også håndvask vært ekstra viktig. Sprit når vi ikke har tilgang på vann, har også blitt en vane vi forsøker å innprente hverandre. Går jeg forbi spritbeholderen i butikken fordi jeg ikke har tatt på noe siden sist jeg var ren, føler jeg alle blikk på meg.

Andres blikk kan være en motivasjon, men kan også føles stressende. Ingen liker å bli iakttatt og kritisert. VI trenger å bli stolt på, at vi faktisk tar ansvar. Men når det er sagt, man kan kanskje også trenge litt hjelp. Jeg synes det er vanskelig å vaske meg etter absolutt alle toalettbesøk, jeg får det ikke inn i rutinen, jeg blir så sliten av å i det hele tatt måtte gå på badet. Da trengte jeg perioden der vi øvde på dette med hygiene på sykehuset. Jeg måtte vaske hendene når jeg hadde vært på do. Uansett. (Innlegget fortsetter under bildet.)

Det med rutine er nok stikkordet. Å få det til å bli en rutine, en fast rytme, en oppskrift man følger. Det responderer mange av oss godt på. Da blir det også gjort, og man kan krysse av enten i hodet hvis man har kontroll på det da så man husker å gjøre det uten at det står skrevet ned, eller ha en liste på mobilen eller ark der man krysser av når gjort.

Å se poenget med å ivareta god hygiene, kan også gi en bedre følelse og skape mindre motstand inni en når man skal utføre oppgaver som å finne toalett der man egentlig ikke vil gå på do, vaske hendene eller dusje. For eksempel, finne do så man slipper å måtte reise hjem igjen for å gå på do når man er på kino og ser en film man liker, vaske seg for å kunne få håndhilse på andre mennesker eller bla i en bok eller et blad en selv eller noen er redd for å skitne til eller å dusje for å føle seg fin på jobb eller i en (annen) sosial setting. (Innlegget fortsetter under bildet.)

Jeg har fast dusjedag og det hjelper meg så det aldri uteblir, men når jeg har fylt opp kalenderen mer, dusjer jeg faktisk gjerne noen flere ganger per uke. Da går det helt greit, for det er en mening og et mål med det. Noe å gjøre det for, akkurat som å stå opp om morgen er når man skal noe på dagen som man føler er meningsfylt. Meningen med hverdagslivet, kan man si.