Hverdag · samfunn · spesialinteresser

Hun ble angst? Språkutvikling og annen utvikling

Jeg leser ganske mye. Ikke mange timer om gangen, men jevnt og trutt. Det gir meg noe og jeg utvikler meg. Både i forhold til å skrive, men også i forhold til hvordan jeg forholder meg til å uttrykke meg ovenfor andre mennesker. Og hvordan jeg forstår dem. Når jeg har lest om andre situasjoner enn jeg selv kjenner til, menneskers ulike livserfaring, får jeg en bredere toleranse samt innsikt. Jeg har ikke så mange nære venner, men i bøkene har jeg dem. Der kjenner jeg mennesker i veldig ulike livssykluser! Og jeg blir med på livet. Innlegget fortsetter under bildet.

Due i bevegelse, Østensjøvannet 16. juni 2021

Nå leste jeg Lucie av Amalie Skram fra 1888. Og det gav meg en underlig opplevelse. Flere steder i teksten, er ordet angst brukt i en annen form enn jeg er vant til. Her er to eksempler:

«Olsen og Nilsen gjorde innsigelser, men Lucie skyndte seg å ta kåpen på. Hun ble angst for at Theodor skulle komme hjem før hun.»

Fra romanen Lucie av Amalie Skram

«Skjønt hun var sikker på å være langt forut for sin mann, var hun så angst at knærne skalv under henne før hun gikk oppover trappene.»

Fra romanen Lucie av Amalie Skram

Jeg, i min tale, ville sagt: «Jeg ble engstelig», og «hun var så engstelig/redd». Eventuelt «hun skalv av angst», eller «hun hadde så angst». Innlegget fortsetter under bildet.

Dette synes jeg er svært interessant! Kanskje er det egentlig mer dekkende, det med å være angst. For det er jo ofte slik det føles å ha angst, at det er altoppslukende/lammende så man liksom blir det!

Jeg funderer på
om dette var en vanligere skrivemåte før. Og jeg tenker også litt på det faktum, at Skram har vært innlagt på Gaustad sykehus, akkurat som jeg. Kjente hun så mye på dette vanskelige selv, at det ble den beste måten å uttrykke den på? Innlegget fortsetter under bildet.

Interessen i samfunnet for hennes forfatterskap, er de siste tiårene konsentrert mye rundt psykologiske analyser, skriver Store norske leksikon.Hun var en mester i å skildre sinnsstemninger preget av angst, sjalusi og og psykisk ubalanse. Jeg balanserer videre i dagen min, og skal sette meg ned med mer god litteratur etterpå. Med interesse og engasjement, for forfattere, språk og persongalleri. Vi er kunst.



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s