Hverdag · tilleggsvansker

Motlysvandring

Når man går mot lyset, og blir fotografert, blir man, motivet, mørk. Og litt sånn er det med mitt sinn. Når jeg går mot lysere tider, går jeg ofte i svart sånn av og til. Selv om jeg på mange måter har det bra, klarer jeg ikke å mestre livet mitt hele tiden.

For andre, virker det nok irrasjonelt. Om noe ser ut til å gå ok, for så plutselig ende med en episode der jeg havner på sykehus. Det er ustabilt og sårbart å være meg, men også krevende for de som samhandler med meg eller er glade i meg.

Det er nok dette med balanse. At jeg ikke klarer finne balansen med passe mye. Som om det er for bra å ha det ok. Som om en ødeleggende del inni meg griper inn og gjør noe suicidalt.

Det handler om å ta kontroll. Når ting føles usikkert. Jeg blir så lett rådvill, og drastisk og rigid tar jeg det eneste valget jeg har kontroll på, døden.

Det er sommer. Og jeg er dårlig på overganger. Og dermed på livsmestring da. Nå skulle halve personalgruppen komme tilbake fra ferie, og den andre ut i ferie. Selv om det er folk jeg kjenner som skulle komme tilbake, ble det for vanskelig. Spørsmålene under meldte seg, usikkerheten bredte seg, jeg «forsvant».

Hva forventer de, når de kommer fra ferie? Hvordan vil de se på meg? Hva skal vi snakke om?

Jeg greier ikke alltid. Det lyse og lette. Jeg blir mørk. En silhuett i motlys.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s