Mange autister (inkludert personer med Asperger syndrom) sies å være litt rigide. Ikke så fleksible i tanker og adferd. Ha litt ensporede interesser. Være hyperfokuserte på noe, mindre opptatt av ting som kanskje andre mener er det essensielle i livet. Innlegget fortsetter under det gyldne bildet.
Men dette stemmer ikke helt. Jovisst er vi ofte dedikert til det vi driver med. Og jovisst kan noen av oss vippes veldig av pinnen, ved noe uforutsett. Innlegget fortsetter under bildet.
Men likevel, er det altså et utsagn som bør romme en nærmere og mer nyansert, beskrivelse av oss. Nemlig godene ved det litt rigide bør fram i bildet. Det at vi kan følge regler tenker jeg på. Dere vet da hvor dere har oss, kanskje i større grad enn med andre som hopper fra det ene til det andre på strak arm?
Kanskje trenger vi litt tid til å forberede oss. Men kjenner jeg meg trygg, kan jeg faktisk være ganske fleksibel også. Jeg kan se løsninger, som ikke alle ser med en gang. Jeg får med meg detaljene og legger merke til andre mennesker. Alt dette er reglene og mitt rigide med på å skape for meg. En trygg ramme rundt et bilde. Jeg blir et fotografi som blomstrer året rundt. Kanskje. Innlegget fortsetter under bildet.
Det jeg mener, er altså, at i samfunnet, med litt regler (selvsagt ikke så mange at man blir totalt hemmet) kan man få til å mestre hverdagen sin, fordi man får oversikt og vet hva som er det rette i ulike situasjoner. Og når jeg vet hva jeg må og ikke burde, er det lettere for meg å strukturere meg og å satse på både det som er livsnødvendig og det som gagner meg og andre positivt. Jeg får litt rom til å spire, liksom, fordi jeg får trygghet inni meg, gjennom gyldne regler for et ok levesett. For meg.
aspergerinformator.com 