asperger syndrom · Funksjonsnivå

«Papir er tålmodig»

Anne Frank skrev i dagboken si, «papir er tålmodig». Og det er det mye vettugt i, føler jeg. Med papiret foran meg, kan jeg få sagt alt i mitt tempo, uten at noen avbryter og prøver å få opp tempoet eller stopper meg midt i det jeg vil si. Papiret bare tar imot, og venter, til jeg har fylt det akkurat så mye eller lite jeg vil. Innlegget fortsetter under bildet.

Mikkel rev, skrev et brev, sendte det til månen. Kan jeg gjøre det også?

Og jeg vil mye. Ofte. Jeg skriver side opp og side ned. Før skrev jeg dagbøker på psykiatrisk. Nå skriver jeg mest digitalt, og kun på papir hvis jeg skal overlevere til noen jeg ikke har mulighet til å sende digitalt til, og det ikke er tilgang på printer. Men det digitale papiret venter også, spesielt godt liker jeg å skrive i Word på iPaden. Da er dokumentet tilgjengelig på alle mine enheter, og jeg kan logge meg på å redigere noe jeg har jobbet hjemme med på Macen, mens jeg for eksempel er på farten, eller i sengen min enten på sykehuset eller på soverommet mitt. Det er en drøm for arbeidsflyten. Jeg er alltid på, og kan være i hvilemodus i mellom.

Men jeg får også en assosiasjon rundt papir som bryter med det tålmodige. Og det er når jeg ser for meg å sitte ute, med arkene foran meg, og de blåser. Jeg har sett filmer der hele romanmanus fyker på innsjøen! Og det har vært en romantisk scene, mens det egentlig er fryktelig kaotisk. Jeg ser også for meg papirfly, og jeg tenker på lekne barn i klasserommet, uroen som svermer i lufta. Innlegget fortsetter under bildet.

som ensom planet …mens eventyret lever…

På tross av det, vil jeg understreke roen det kan være å ha et ark, eller en bok med blanke ark, foran seg, som man kan fylle med akkurat sine tanker eller farger. Det å få eie verden, som man på en måte gjør da. Man fyller den med sitt.

Mange med Asperger, prater i vei om ting de er opptatt av, men likevel kan vi synes det er litt vanskelig å prate av og til. For meg er det nok litt det at jeg tenker og føler så mye, og blir sårbar, at kaoset liksom gjør at jeg skriver bedre enn jeg får til å snakke. Når jeg får formulere meg i fred, og personen som mottar budskapet mitt leser alt i sin helhet før jeg blir spurt om eventuell forklaring eller utdypninger, da har vi felles utgangspunkt. Innlegget avsluttes med bildetekst.

Møtes på månen?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s