anoreksia nevrosa · asperger syndrom · Hverdag

Bak/foran fasaden

Jeg sitter bak en næringsdrikk og ser ut som en hvilken som helst spiseforstyrret, i lunsjen min. Det litt usikre blikket, min søken etter andre mennesker samtidig som kroppen forsøker å forsvinne.

Foran meg, har jeg resten av dagen. Som de fleste andre. Og da skal jeg etterhvert dukke ned, i sofaen, med headset parat, trekke til meg blikket mitt. Ikke møte andres.

Mitt forsøk på det sosiale, er i lunsjen. Resten av dagen med maten, er samspillet kun med personalet mitt. Og personalet skal være nøytrale. Bare være der og vite at jeg spiser, som jeg skal.

Skal skal ikke, hate meg selv.
Svelge kameler. Smile til speilet, eller knuse det.

Og så, tar jeg kanskje en overveldende blid selfie, fordi det er sånn jeg er. Gliset. Som de kalte meg på ungdomsskolen. Jeg prøvde å smile meg inn, i fellesskapet.

Når jeg er isolert med meg selv, tar jeg sånne glade bilder. Og søker innpass. I verden.

Til verden fra meg. Vil den ta meg i mot?

Umuligheter/muligheter ved et bord, under ei lysekrone fra fortiden. (Illustrasjonsfoto Svartskog 7. august 2021)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s