Jeg har ikke bare uttrykt meg med tekst. Jeg har også brukt visuelle ting. En periode på sykehus, dette her var vel i 2008 tror jeg, laget jeg ting av ull. Jeg formet med en nål, og stakk frem ulike figurer og uttrykk. Jeg laget dette anoreksispøkelset, som jeg gav til overlegen/psykiateren som behandlet meg på den tiden.
Med «ergoterapi» på denne måten, fikk jeg sagt noe jeg ikke klarte å sette ord på. Det kan være vonde minner fra denne tiden, der jeg satt med sonde tilkoblet lukket inne på psykiatrisk akuttavdeling, men jeg husker at jeg følte meg litt forstått, da vi sammen kunne se på dette konkrete uttrykket utenfor meg.
aspergerinformator.com 