Jeg skrev et innlegg 21. mars om drømmedyr, om den nattlige dømmingen min og at jeg har begynt å skrive ned noen av drømmene mine. Det har jeg fortsatt med, og veldig ofte skriver jeg drømmene mine ned på nynorsk. Jeg er jo forfatterstudent på nynorsk, og tankevirksomheten min er mye opå nynorsk for tiden. Og de fine drømmene for framtiden, i våken tilstand, handler mye om skriving. Derfor passer det godt å kombinere språk og søvnopplevelser på denne måten. Det gjør meg glad å kommunisere på et litt annleis språk. Eg syng inni meg, eg blir ein glad fugl som kvitrar.
I natt drømte jeg om krigen. Og at jeg jobbet med manuset mitt. Drømte frem setninger, samtidig som jeg opplevde at strømmen ble tatt, macen kunne ikke være med på flukt, folk skøyt på hverandre med pistoler. En skremmende drøm, som tok meg både litt fram i manus og satte meg tilbake som fange, i livet? innlegget fortsetter under bildet.
Det er også sånn at det beriker meg å notere drømmer, jeg føler liksom søvnen har blitt til noe konkret i tillegg til viktig hvile, når jeg kan se noen ord som forteller hva jeg har «vært med på» mens jeg har sovet. Og for en person som veier og teller og måler det meste, er det ganske fint å få fylt noen sider i en liten nattbok. Kanskje kommer det noe stort ut av det, om jeg er flink å ta vare på Draumedyrer, kanskje la det få slippe litt ut av buret og vise seg som dikt i virkeligheten? Apropos dikt, nå i helga vil jeg lese Sylvia Plath, Aasne Linnestå og Paul-Helge Haugen.
aspergerinformator.com 