asperger syndrom · tilleggsvansker

Småplukk

I det store, ligger det lille. Som kanskje ødelegger det store bildet for oss. Det at man ikke ser skogen for bare trær.

Jeg henger meg ofte opp i detaljer. Skriver psykiateren noe «feil», at faktaene i det som har vært formidlet ikke er korrekt, er det vanskelig å fortsette. Og jeg syns jo det er rart også, at folk er så slurvete. For eksempel stod det i mange mange år i sykehuspasient at broren min var et eks antall år eldre enn meg, jeg husker ikke hvilket tall de oppgav, men det var feil tall! De skrev også feil navn på utdanningen jeg gikk, og diagnoser har blitt brukt feil. Jeg kjenner også andre som har fått feil journaler og epikriser. Dette er ikke unikt for meg, dessverre.

Men likevel, forstår jeg at å feste seg ved dette, ikke hjelper stort. De «andre» ser ikke problemet, lar det bare stå og skure å gå, ofte. I hverdagen ser de jo hele oss, og ikke papirene kanskje… Og da går det jo bare utover oss veldig observante og forsøksvis korrekte at vi henger oss opp. Det kan bli store problemer for meg.

Jeg kunne inni meg ønske, noen så det, og var litt mer nøye i kommunikasjon om og med meg. Jeg får skrive til julenissen, og litt sånn er det – at det blir som en fantasi, en ønskedrøm, det at andre forstår meg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s