Jeg er opphengt i allverdens symboler. Symboler som kan snakke det jeg tenker, kanskje, også når jeg bare står stille og titter ned. Og så fant jeg disse sokkene på nett da, og bestilte dem. Da har jeg mat i føttene, om ikke ellers, en real pølsefest der jeg kan danse, kanskje. Sånne gode minner jeg har til pølser fra barndommen, og drømmer om å bevare det gode for alltid – som barnebursdagen der jeg hadde pølsekiosk for de andre barna, på kjøkkenet, eller bensinstasjonpause med pappa. Gode minner. Ventepølser, på-farten-pølser.
Det er alle de språklige uttrykkene jeg finner igjen til tingene/symbolene jeg velger meg også. Sludder og pølsevev, for eksempel. Og da må jeg le litt ekstra, for noen tror at mennesker med autisme mangler humor. Det er jo helt feil, og mange av oss gleder oss stort med ordspill for eksempel. Derfor bruker jeg disse sokkene med et fornøyd glis om munnen, og snakker i vei om bøker og det jeg bryr meg om.
PS En liten kuriositet om mat i litt samme gate: I dag er hamburgerdagen, det er 28. mai.
aspergerinformator.com 