Livet er av og til ganske svarthvitt. For meg. Jeg har sånn tankegang med enten eller. Samtidig som når jeg er trygg, ser et hav av nyanser og kan leke med dem. Jeg tryller med tanker, tryller med ord, jeg blir: skrift.
Noen ganger er det blindeskrift som ingen klarer tyde, helt. Kanskje opplever de det likevel som kunst, og kan få NOE ut av det, selv om de ikke har mitt blikk. På verden, på livet. Innlegget fortsetter under bildet.
Når jeg leker sånn med livet eller ordene, er det et slags sjansespill og skyggespill. Bak lurer skygger, de kan true meg, som tordenskyer. Men de kan også veve vakre mønster, noe å navigere rundt. Gi meg møter, med mennesker, vi samhandler?
aspergerinformator.com 